Vi er antakelig for tradisjonelle. Hardangersøm — kvitsaum, utskorssaum - forbinder vi med bunadsskjorter og besteduker.

Det gjør ikke japanerne. Men de har et forhold til denne norske broderiteknikken. Det finnes til og med et aktivt hardangersømsmiljø i Japan, og det heter «hardanger» på japansk også. Det hørte vi på Hordamuseet i går, for der sto seks lærere som var kommet ens ærend fra den andre siden av jordkloden for å se på utstillingen de har bidradd til: «Hardangersaum på japansk.»

Lederen for gruppen, Kinko Hirooko, snakker ikke bare japansk - hun snakker også en del norsk. Dette forbausende faktum skyldes at hun for 30 år siden gikk på husflidsskole i Jølster. For så vidt også forbausende, men som hun sier: «Den som er interessert i broderi, er også interessert i hardangersøm». Derfor dro hun til teknikkens hjemland, og de senere årene har hun vært her flere ganger - da i hardangersømmens hjembygder.

Våren for tre år siden besøkte hun og en gruppe håndarbeidslærere Utne for å lære mer, og dette resulterte i en storstilt produksjon av tekstiler dekorert med hardangersøm. Og da japanerne altså ikke er tradisjonsbundne som vi, har de boltret seg med broderier på parasoller og kimonoer, vesker og vester, skjorter og skjørt. Men også duker og servietter som nesten kunne vært laget i Norge - bortsett fra at japanerne ofte monterer broderiene på silke eller annen bakgrunn som skinner gjennom sømmen.

Takket være Hirooko får nå nordmenn - på Hardanger Folkemuseum i fjor, på Hordamuseet i år - se litt av hva tradisjonsrik, norsk søm kan bli til i kreative, japanske hender.