I går ettermiddag satt styreleder Einar Lutro i Hardangerbrua AS og smilte fra øre til øre.

— Dette har vært en begivenhetsrik uke. Først stortingsvedtaket tirsdag og så, bare to dager senere, har vi skaffet broen lav rente, oppsummerte han fornøyd.

Finansieringsavtalen med DnBNor sikrer Hardangerbrua 1,4 milliarder kroner i langsiktig lån med bundet rente på 4,3 prosent. Det er mer enn ett prosentpoeng lavere enn i stortingsproposisjonen. Innsparingen utgjør om lag 100 millioner kroner eller to års bompenger.

Avtalen til Bergen

Hardangerbrua skulle bompengefinansieres i 15 år fra 2011. Nå kan bompengebodene kanskje demonteres i 2024 i stedet for 2026. For selv om pengene er på plass, gjenstår mye usikkerhet. Broen skal bygges til forventet pris, og trafikken være stor nok.

Låneavtalen har vært forberedt i lengre tid. Da Stortinget klubbet vedtaket, gikk Lutro til Handelsbanken, Nordea, Fokus og DnBNor og ba om tilbud.

Styret for Hardangerbrua besluttet i dag å inngå avtale med DnBNor, noe ledelsen i Lars Hillesgate er fornøyd med:

— Vi er landets ledende bank innen finansiering av samferdselsprosjekter, sier megler Bjørn Arild Kallmyr.

Hemmelig våpen

En viktig forklaring på den lave renten er at Hordaland fylkeskommune garanterer for hele lånebeløpet. Økonomisjef Johnny Stiansen forsikrer at mye skal gå galt før garantien slår inn.

Blir broen dyrere enn forutsett eller trafikken svikter, kan bompengetiden forlenges fem år, bompengesatsene settes opp 20 prosent og ytterligere 100 millioner hentes inn fra staten.

Først hvis ikke det er nok, må garantisten trå til.

Rente har vært Lutros hemmelige våpen våpen for å få vedtatt Hardangerbrua. For at ikke prosjektet skulle strande fordi bompengeperioden ble mer enn 15 år, gikk styret ut og kjøpte opsjoner på lån til 5,3 prosent rente, nesten tre prosentpoeng lavere enn Statens vegvesen la inn i sine regnestykker.

Først da ville sentrale myndigheter godkjenne Hardangerbrua.