Passasjerene på «MS Lofoten» fikk en særdeles strabasiøs natt på vei sørover. Mens kjempebølgene brukte skipet som sparring partner, lette turister med lysegrønn ansiktsfarge febrilsk etter spyposene.

— Jeg klynget meg fast til toalettskålen. Det var en forferdelig opplevelse. Engstelig ble jeg først da mannskapet sa de aldri hadde vært ute for noe verre, sier Eldbjørg Lunde.

Orkan styrke

Kaptein Harald Otervik sier han aldri vurderte det som risikabelt å seile i stormen, men at det var en opplevelse han gjerne kunne vært foruten, ja, det innrømmer selv en gammel sjøulk.

— Det var litt ruskete over Staden.

— Litt?

— Nja, litt mye sjø, kan man kanskje si. Vi kjente det bra i natt, sier Otervik.

Såpass ille var det at passasjerene fikk beskjed om å holde seg på lugarene mens det sto på som verst.

Sofaer og stoler seilte sin egen sjø. Alt inventar som ikke var boltet fast, ble kastet både frem og tilbake. I går morges så det ut som det hadde vært sjøslag på lugarene. Klær, møbler og passasjerer lå hulter til bulter i en eim av sjøsyke. Hele resepsjonsgulvet var dekket av brosjyrer og papirer.

— Vi gikk med redusert fart av hensyn til passasjerenes komfort. Naturligvis er det ubehagelig å være om bord i slikt vær, men det var aldri fare for sikkerheten. Jeg har seilt under verre forhold enn dette, sier Otervik.

— Hvor høye var bølgene?

— Vanskelig å si. De var i alle fall over ti meter. Det var såpass at det slo over dekk.

Kapteinen forteller at vinden kom fra nordvest, og ble på det verste målt til orkan styrke.

Rutsjebane

To passasjerer pådrog seg fysiske skader under ferden. En tysker gikk om kull på badet, og Sølvi Standal fikk et ublidt møte med en bokhylle.

— Det var min egen feil. Jeg ble nysgjerrig og gikk opp for å undersøke hva som foregikk. Jeg hørte noen rope at jeg måtte passe meg, så falt jeg mot hyllen, forteller Standal.

Lektoren og flere kolleger fra Høgskolen i Molde skulle sørover for å lytte til en doktordisputas. De var svært slitne da de ankom Dokkeskjærskaien klokken 18.00 i går.

— Det var umulig å sove. Sengen min var som en rutsjebane, forteller Edel Marie Kjølstad.

Moldenserne ser ingen grunn til å kritisere kapteinens beslutning om å seile i griseværet.

— Mannskapet gjorde en kjempejobb, sier Sølvi Standal.

— Du tenker deg vel om to ganger før du går om bord i et skip igjen?

— Nei, på ingen måte. Det blir hurtigruten nordover igjen også, sier Standal.

VELBERGET PÅ LAND: Sølvi Standal (t.v.) kom til Bergen med blått øye etter å ha seilt med hurtigruten over Stad. Her vel på land sammen med kollegene Eldbjørg Braute og Edel Marie Kjølstad.<p/>Foto: KNUT STRAND