En rapport utarbeidet av Urbanet Analyse og bestilt av Miljøverndepartementet, viser at norske byområder fortsatt har en lang vei å gå for å oppfylle målsettingene i Klimameldingen. Der har Stortinget fastsatt et mål om at all vekst i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

— Rapporten viser om byenes planer er ambisiøse nok i forhold til å ta unna befolkningsveksten på en miljøvennlig måte. For oss er dette ment som et innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP), sett fra miljøsynspunkt, sier statssekretær Ketil Raknes i Miljøverndepartementet.

- Store avvik

For departementet er konklusjonen urovekkende:

«En gjennomgang av de lokale planene for bypakker og konseptvalgutredninger i byene viser at det store avvik mellom de lokale og nasjonale målene. I gjennomsnitt må byene redusere biltrafikken med 25 prosent i 2030 utover det som ligger av lokale planer og prognoser», skriver forskerne Bård Norheim, Kathrine Kjørstad og Jørund Nilsen.

Tromsø er det byområdet som ligger nærmest opptil klimameldingens målsetting, med et avvik på bare fire prosent, mens Stavanger-området er verst ute med 39 prosents avvik.

Også i Bergen er avviket betydelig. Skal befolkningsveksten kunne håndteres uten å få en økning i personbiltrafikken, må bergenspolitikerne legge til rette for et ytterligere kutt i biltrafikken på 24 prosent.

— Vi har utvilsomt et stykke å gå. Dette er ikke et arbeid man gjør på ett år, det krever mange nye vedtak og mange nye investeringer, sier byråd Filip Rygg (KrF).

Dette må skje

Forskerne mener følgende forutsetninger må oppfylles for at byområdene skal klare å oppnå målsettingen:

  • Befolkningsøkningen må skje som fortetting
  • Økningen i arbeidsplasser må skje i sentrum
  • Ingen nye i parkeringsplasser i sentrum
  • Antall avganger på kollektivtransporten øker i takt med passasjerveksten
  • Fremkommeligheten for kollektivtransporten bedres med 20 prosent
  • Kostnadene for bruk av bil øker med 20 prosent. Dette vil alene kunne redusere biltrafikken med 6 prosent. Kun hvis alt dette skjer samtidig, er det mulig å ta unna hele befolkningsveksten i byene frem til 2030 uten at det skaper økt biltrafikk på veiene, konkluderer forskerne.

— Rapporten viser at målene kan nås. Men da må politikken legges om i mange av storbyene, og vi må prioritere mye tøffere i samferdselspolitikken, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han mener den kommende nasjonale transportplanen må preges av resultatene i rapporten.

Vil belønne resultater

Regjeringens muligheter til å påvirke utviklingen ligger i nasjonale retningslinjer og den statlige belønningsordningen for kollektivtransport. I dag fordeles den etter avtaler med byene om tiltak som skal settes i gang.

Forskerne anbefaler at ordningen forandres slik at den belønner resultatene av byenes politikk, ikke tiltakene de lover å sette i verk. Konkret kan det skje ved at byene får statlig støtte pr. redusert biltur og pr. ny kollektivreise som foretas.

«En slik finansieringsordning innebærer at det bare er de byene som klarer å øke antall kollektivreiser som får støtte fra staten. Hvor mye de får i støtte avhenger av hvordan de klarer å bedre konkurranseforholdet for kollektivtransporten i forhold til bil» skriver forskerne.

— Det er et spennende forslag, og en av tingene vi må diskutere i forkant av Nasjonal transportplan, mener SV-leder Audun Lysbakken.

Filip Rygg er skeptisk til forslaget.

— For å få resultater trenger man penger. Dette er å snu problemstillingen opp ned. Resultatene kommer først etter at man har bygget bybane eller gjort andre tiltak, sier byråden.