— Vi har ikke gitt opp håpet om å få pengene, sier Jan Bronk (60) og Janusz Wrycza (51), to av de 13 arbeiderne.

Julefeiringen hang i en tynn tråd for de 13 polakkene som kom til Bergen for å arbeide i 2005. I tre måneder gikk de uten lønn, og fryktet at de ikke ville ha råd til å komme seg hjem til jul.

Rieber-familien og fagforeningen Unionen stilte opp med pengegaver og busstransport, og reddet høytiden for håndverkerne.

Polakkene lot LO overta ansvaret for oppfølgingen av saken.

Så gikk tiden.

- Ble liggende for lenge

Først 1. desember 2006 ble det tatt ut stevning mot selskapet håndverkerne hadde jobbet for, Exact ANS. Kravet lød på over 2,5 millioner kroner, pluss renter. Men rettssaken gikk i vasken da Exact ANS gikk konkurs.

Polakkene søkte da NAV om å få utbetalt 315.000 kroner gjennom lønnsgarantiordningen. NAV avslo søknaden, og utbetalte bare 40.000 kroner i feriepenger. Begrunnelse: LO hadde somlet for mye med å inndrive kravet.

Ifølge NAV tok det ett år og to måneder fra de eldste kravene forfalt til det ble tatt ut stevning.

«NAV Lønnsgaranti har ikke mottatt opplysninger om at søkerne eller deres representanter har tatt dokumenterbare skritt for å inndrive de utestående krav før dette tidspunkt», heter det i avslaget.

— Saken ble liggende lenge. Det er synd at det har tatt så lang tid. Særlig når man tenker på at dette bare er én av mange saker der utenlandske arbeidere blir utnyttet, sier Roger Pilskog i Unionen fagforening.

- Nødvendig å purre

LOs juridiske avdeling mener forsinkelsen skyldes at det var nødvendig å purre på kemneren for å få en uttalelse derfra.

NAV begrunner også avslaget med at det var uenighet om hvilken timebetaling arbeiderne skulle ha, og påpeker at de har fått enkelte kontantutbetalinger.

LO mener kontantutbetalingene skulle dekke avtalt kost og losji, og at de ikke har noen betydning for lønnskravet.

Arbeiderne ba i utgangspunktet om en timelønn på 115 kroner, men har redusert kravet til seks euro.

— Arbeiderne var reist tilbake til Polen, det var vanskelig å få innhentet korrekt personalia, og alle dokumenter måtte oversettes. Det har vært en kjempeutfordring som NAV ikke har tatt hensyn til. Vi har derfor klaget avslaget inn for departementet, sier advokat Thomas Keiserud, som overtok saken i juridisk avdeling i LO i fjor høst. Han vil ikke kommentere saken ytterligere før den er avgjort.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet bekrefter overfor BT at en avgjørelse er ventet «i løpet av kort tid».

- Behandles som likeverdige

Bronk og Wrycza skjønner ikke begrunnelsen til NAV.

— Denne saken begynte LO å jobbe med straks de fikk beskjed, sier de polske arbeiderne, som skryter veldig av hjelpen de har fått av LO.

Likevel venter de fortsatt på en løsning.

Men de tok ikke skrekken av opplevelsen den gang. Allerede en måned etter at de forlot Norge, kom de tilbake. De to ble kontaktet av Djønne Modul, og siden februar 2006 har de jobbet på Hylkje.

— Vi visste at det var bedrifter som behandlet ansatte godt i Norge, sier Jan Bronk.

De kan ikke få gitt nok ros til firmaet de nå jobber for.

— Vi blir behandlet som likeverdige av kollegene våre, har sjefer som hjelper oss, og ikke minst får vi lønn når vi skal. Ikke en eneste gang har lønnen vår vært forsinket, forteller de.

Også de andre arbeiderne som ble stående uten lønn i Bergen, er tilbake i Norge. Kun en arbeider nå i Polen.

— Selv om vi var uheldige med den forrige arbeidsgiveren, fikk vi også mye hjelp og støtte fra mange i Bergen. Det er nok en grunn til at så mange av oss kom tilbake, sier Jan Bronk.

Hva synes du om lønnskravet? Si din mening i kommentarfeltet.

VENTER FORTSATT: Janusz Wrycza (51) og Jan Bronk (60) fikk raskt jobb igjen i Bergen etter problemene de opplevde. Fortsatt venter de og elleve andre polakker på lønnen de ikke fikk i 2005.
Rune Sævig