Nevrologisk avdeling på Haukeland har ventet i ti år på penger til utstyr for å overvåke pasienter som er rammet av hjerneslag. Siden 1996 har det til og med stått på budsjettet.

Men ingenting skjer.

Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge, og dødeligheten er opp imot 40 prosent. Sykdommen tar livet av 5 500 mennesker hvert år.

For mange av pasientene som blir lagt inn på nevrologen er tilstanden svært kritisk. De burde overvåkes døgnet rundt, fordi hjerneskaden etter slaget kan føre til at andre ting i kroppen svikter. Allikevel har ikke avdelingen, som ligger i gamle hovedbygning, engang overvåkingsutstyr.

— Vi prøver å se til pasientene så ofte vi kan, gjerne mange ganger i timen. Er det spesielt kritisk sitter en av oss inne hos dem. Men det er klart at noen ganger er det veldig vanskelig, når vi har mange pasienter og knapp betjening, sier avdelingssykepleier Siv Heldal Tvedt.

Slagenhet

De siste ti årene har Haukeland lovet å opprette en egen slagenhet på Nevrologisk avdeling. En slagenhet skal samle kompetanse og ta i bruk spesielt utstyr for å kunne ta seg av pasienter som får hjerneslag.

En slik enhet har vist seg å redusere antall dødsfall betraktelig, og finnes på de fleste store sykehusene i Europa. Verdens helseorganisasjon (WHO) har slått fast at alle slagpasienter skal behandles på en slagenhet.

— Til og med Stavanger og Førde har fått slagenheter, sier overlege Lars Thomassen.

Fortsatt forskjellsbehandling

For ett år siden avslørte Bergens Tidende at halvparten av alle slagpasienter over 60 år ikke blir innlagt på nevrologisk avdeling i det hele tatt, men havner i stedet på medisinsk post.

Dette skapte stor brudulje både på sykehuset og blant pårørende. Allikevel har ingenting skjedd, sier Overlege Lars Thomassen.

— Jeg gir jo ikke opp, men vi har altså fortsatt ikke sett en krone, sier han og ler litt oppgitt. - Det er klart at det er frustrerende.

Både Thomassen og Tvedt slår fast at pasientene får den best mulige pleie etter forholdene.

— Vi gjør så godt vi kan, og pasienten får meget god behandling. Men det ville jo vært naturlig at vi fikk en slagenhet. Det er rart at folk i Bergen finner seg i dette, sier Thomassen.

Pasienter blir boende

Nevrologisk avdeling illustrerer mange av paradoksene i helse-Norge.

For mens de venter på penger de aldri får, mens halvparten av slagpasientene over 60 ikke får plass på Nevrologen, så blir en del eldre boende der i flere måneder etter at de er ferdigbehandlet.

Avdelingen har alltid tre-fire pleiepasienter som «leieboere». Dermed må andre pasienter ligge på gangen.

— Det er grotesk og uverdig, sier Thomassen.

Kommunene somler med å finne pleiehjemsplasser til pasientene. Dermed blir de eldre sittende på sykehuset, mange i flere måneder.

— Vi har nettopp skrevet ut en pasient som har vært her i seks måneder, sier Tvedt.

— Vi blir jo glad i dem etter en stund, og de får god behandling hos oss. Men det tar mye tid og energi som strengt tatt burde vært brukt på andre ting. Dette skal jo ikke være et pleiehjem.

- Forkastelig

Olav Skage (88) har sitter på gangen på avdelingen. Der har han sittet i fire måneder, siden livet raste sammen i slutten av november, da han ble rammet av slag.

Behandlingen var ferdig etter to-tre uker. Men det fantes ikke pleiehjemsplass for Olav. Derfor blir han sittende i den travle sykehuskorridoren mens månedene går. Slaget gjorde ham ufør, og ute av stand til å snakke.

— Det er jo forkastelig at det skal være slik. Noen ganger når jeg er på besøk ligger der seks-syv pasienter på gangen, sier datteren Eldfrid Skjold (57).

— Han burde jo ha vært et annet sted, og der er mange som trenger plassen hans.

PLEIETRENGENDE: Olav Skage (88) fikk slag i november. Fortsatt venter han på pleiehjemsplass. I mellomtiden bor han på nevrologisk avdeling på Haukeland.
Foto: Rune Sævig