Ingen større byer i Norge bruker mindre penger på undervisning i grunnskolen enn Bergen. Og forskjellene bare øker.

Skolen i Bergen har tapt ressurskampen, uansett hvilke mål du bruker:

  • Skole utgjør en stadig mindre del av Bergen kommunes hardt pressede budsjetter.
  • Ressursene per elev blir stadig redusert.
  • Bergen taper i forhold til de andre norske storbyene.

— Kvaliteten blir dårligere

— Vi blir fratatt lærerressurser samtidig som vi skal gi elevene et kunnskapsløft. Det går ikke an å underslå at kvaliteten på tilbudet til elevene blir dårligere. Vi opplever i praksis en nivåsenkning, sier rektor Ragnhild Fosheim ved Mjølkeråen skole i Åsane.

Fosheim har 46 års fartstid i skolen, og har vært rektor siden 1990. Ennå er skoleplassen tom, men om få dager møter 360 forventningsfulle elever til nytt skoleår. Rektor har sydd sammen et best mulig tilbud til elevene, men regnestykket er ikke lett å få til å gå opp. Nedskjæringene i Bergen kommune betyr i år et lærerårsverk mindre for Mjølkeråen skole. Og dette går ut over elevene.

Får større elevgrupper

— Jeg har mindre ressurser til å gi hver enkelt elev tilpasset opplæring. Lærerne har større elevgrupper. Elever som trenger spesiell oppfølging, men som ikke har lovpålagt ekstra ressurser, får ikke det de burde hatt. Slik er det på de fleste skoler i Bergen, tror Fosheim.

Selv «tar» hun fra de større elevene for å gi litt ekstra til de minste.

— Jeg har egentlig bare råd til to lærerstillinger for de 44 elevene på første trinn, men prioriterer fire lærere, sier Fosheim, og legger til:

— Så får jeg se om jeg går konkurs til jul.

Tidligere var det lovpålagt med to pedagoger i første klasse hvis elevtallet oversteg 18. Slik er det ikke lenger. Etter at dette «taket» forsvant, kan rektorene i prinsippet putte så mange elever de vil i hver gruppe.

— Jeg ønsker meg intenst både det gamle «taket» og klassebegrepet tilbake, sier Fosheim.

Har kuttet 10 prosent

— Hvis vi skulle holdt aktiviteten på samme nivå som i 2000, så måtte vi hatt 176 millioner mer, sier administrasjonssjef Torstein Johannessen i Byrådsavdeling for oppvekst.

Kuttet i bergensskolen utgjør rundt 10 prosent av budsjettet, og tilsvarer ifølge Utdanningsforbundet 385 lærerstillinger.

Det har vært en absolutt nedgang på 18 årsverk i undervisning fra 2000 til våren 2005, viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem. Men samtidig har bergensskolene fått 1350 flere elever. Det tilsvarer 48 fulle klasser med 28 elever i hver. I tillegg gjør lønns- og prisveksten at skolene i virkeligheten har langt mindre å rutte med.

I kommunens økonomiplan for 2005-2008, slår byrådet selv fast at timetallet per klasse ble redusert med 6 timer per uke fra 2000 til 2004, en utvikling som har fortsatt i år.

Samme sted står det også at denne reduksjonen «har gått ut over delingstimer og spesialundervisning».

Elevene i Bergen får minst

Mens skole taper ressurskampen i Bergen, bruker de andre storbyene fortsatt en like stor andel av budsjettet på skole som før. I 2001 lå Bergen over Stavanger og på linje med Trondheim i ressursbruk. I 2004 lå Bergen flere prosentpoeng under (se graf).

Litt avhengig av hvordan en måler det, brukte Stavanger i 2004 mellom 2800 og 6800 kroner mer per elev i året enn Bergen.

Rektor Fosheim er oppgitt over at skolene i Bergen skal få så mye mindre ressurser enn de andre storbyene.

— Det er en stor skam. Vi skal lære elevene mer realfag, vi skal ha uteskole, mer gym og bevegelse. Det er fint det. Men vi må ha nok lærere for å kunne gjøre alt dette. For meg som gammelt skolemenneske er det elementært at færre lærere betyr et forringet tilbud til elevene, sier Fosheim.

<b>- EN STOR SKAM: </b>- Foreldre flest er sikkert ikke klar over hva som skjer. Vi får stole på at foreldrene gjør opprør når de blir klar over dette, sier rektor Ragnhild Fosheim ved Mjølkeråen skole i Åsane.<br/>FOTO: HELGE SKODVIN