- Hva er ungdomsstraff?

- Fra 1. juli neste år skal det være et alternativ til ubetinget fengsel for ungdommer på 15, 16 og 17 år. Vilkåret er at de har gjort alvorlige eller gjentatte lovbrudd, eller begge deler. Typisk vold, trusler, skadeverk, innbrudd og tyveri.

- Hva skjer med dem som blir dømt til ungdomsstraff?

- Sakene deres blir overført til Konfliktrådet. Der må de møte dem som er rammet av kriminaliteten deres ansikt til ansikt, i et såkalt ungdomsstormøte. Etter møtet skal det lages en veldig konkret oppfølgingsplan som den unge lovbryteren må være enig i. Det bygges et stort og kontrollerende sosialt nettverk rundt ungdommen. Her kan alt fra foreldre og slekt til fotballtreneren og læreren inngå. Og selvsagt vil det offentlige få en sentral rolle, med representanter fra for eksempel helsevesen, barnevern, politi, friomsorg og Nav.

- Hva kan en slik oppfølgingsavtale inneholde?

- For eksempel å møte på skolen til rett tid, faste urinprøvesjekker, faste innetider hjemme eller å stille hver gang på fotballtrening. Å avstå fra ny kriminalitet blir selvsagt sentralt. Det skal en konkret utpekt person i politiet ha ansvar for å følge med på, og melde fra hvis det skjer brudd. Det kan også lages avtaler om å betale tilbake for skader man har gjort. Avtalene må være så konkrete at det er lett å sjekke om de holdes. Alvorlige brudd kan sende ungdommen tilbake til domstolen og en mulig fengselsstraff. Avtalene kan lages for alt fra et halvt år til to år.

- Hva er nytt med ungdomsstraffen sammenlignet med tilbudet Konfliktrådet gir ungdom i dag?

- I dag kan vi bare overta saker med mindre alvorlig kriminalitet, og oppfølgingsavtalene varer mye kortere. Med ungdomsstraffen får vi også egne ungdomskoordinatorer i konfliktrådene over hele landet. De får ansvar for at oppfølgingsavtalene fungerer og overholdes.

- Det har i snart to år vært prøveprosjekter med ungdomsstraff i Telemark og Sør-Trøndelag. Hva er erfaringene?

- Vi har ennå få saker og lite erfaring med ungdomsstraff. Men vår erfaring med megling og stormøter, viser svært gode resultater. Fra det arbeidet vet vi at over 90 prosent av ungdommene velger å inngå en avtale om å ordne opp for seg, og over 90 prosent av avtalene blir overholdt.

- Hvor omfattende tror du bruken av ungdomsstraff blir?

- Jeg håper domstolene velger å bruke ordningen når den kommer. Skal vi lykkes og få til det vi ønsker, må hele retts-apparatet tenke «ja, dette forsøker vi». Målet er å få ungdom til å slutte med kriminalitet, og å unngå at de må i fengsel. Informasjon blir viktig.

Både politi, statsadvokat, advokater og domstoler må kjenne til ungdomsstraffen og ha lyst til å prøve den ut. Så blir det helt sentralt hvordan samarbeidet mellom statlige og kommunale organer fungerer i oppfølgingen. Det legges opp til et veldig tett samarbeid om den enkelte ungdom. Og det må fungere.

- Ikke alle ungdommer som gjør alvorlig kriminalitet vil få ungdomsstraff. Er det slik at noen ungdommer bør sitte i fengsel?

- Personlig synes jeg vi må gjøre det vi kan for at barn og ungdom ikke havner i fengsel. Vi må prøve å få til tilbud utenfor fengselsmurene. Populært sagt kan du si at ungdomsstraffen vil erstatte fengselsmurer med streng sosial kontroll. Det har jeg veldig tro på. Men det forutsetter ungdommer som er klare til å ta ansvar og følge opp avtalene de inngår.

- Noen vil kanskje hevde at ungdomsstraff er en «billig» straff for alvorlig kriminalitet?

- Jeg har respekt for ulike oppfatninger rundt dette. Men det å skulle møte ofrene sine og inngå en avtale om streng sosial kontroll, tror jeg ikke oppfattes som lettvint eller «billig». Jeg tror det vil få unge lovbrytere til å erkjenne hva de har gjort, og gi dem en ny forståelse av hvordan kriminaliteten deres virker inn på menneskene som rammes. Den erkjennelsen tror jeg i neste omgang gir en læringseffekt som gjør dem i stand til å endre atferden sin. Og det må jo være det aller viktigste.

Hva synes du om ungdomsstraffen? Sin din mening.