— Aldri i livet. Aldri sykehjem. Det var min innstilling.

Oddvar Kvingedal sitter i sykesengen på rommet sitt på Masfjorden sykehjem. Han har KOLS, er svært tynn, får tilført oksygen via en gjennomsiktig slange. For seks år siden fikk han beskjed om at han kort tid igjen å leve. "Jeg skulle slått fyren rett ned", sier Kvingedal. Legen tok feil, og har innrømmet det i ettertid. For Oddvar Kvingedal lever. Og han spiser som en hest.

— Vi får god, hjemmelaget mat som smaker, i motsetning til det vi får fra de store institusjonene. Her blir vi tatt vare på. Vi har det godt.

Kvingedal var innom flere sykehus før han flyttet inn på Masfjorden sykehjem i februar i år. Nå har han fått tilbake matlysten, og funnet seg godt til rette.

MER MATLYST: Oddvar Kvingedal har bodd på Masfjorden sykehjem siden februar. Etter lang tids sykdom har han fått matlysten tilbake. - Vi får det samme maten som vi fikk hjemme, som vi liker.

Ønsket reduksjon oppnådd

I fjor publiserte Helsedirektoratet en rapport som blant annet tar for seg forebygging og behandling av underernæring i 21 kommuner. Tilsyn i kommunene påviste brudd fra aktuelle lovkrav i 14 av de 21 kommunene, og fant store mangler i det daglige arbeidet med å forebygge og behandle underernæring hos eldre som mottar sosial— og helsetjenester.

På Masfjorden sykehjem er situasjonen ganske annerledes. I april 2011 satte de i gang et ernæringsprosjekt. Pasientene både på sykehjemmet og i hjemmetjenesten ble veid, og de pasientene som viste seg å være i risikosonen fikk utarbeidet en egen ernæringsplan. Pasienten ble vurdert av avdelingsleder og tilsynslege.

— Vi skulle utvikle et system for å sikre at pasientene får riktig ernæring. Hvis vi ser at en pasient er underernært, må vi ha tiltak vi kan sette inn, forteller pleier på Masfjorden sykehjem, Siri Tangedal Kratzmeier, som koordinerte prosjektet.

Samtlige av dem som selv ønsket vektreduksjon, har oppnådd dette i løpet av prosjektåret. 13 av pasientene gikk opp i vekt, og fire holdt normalvekten.

Ernæringsprosjektet er et resultat av Helsedirektoratets "Nasjonal helseplan", som slår fast at det er behov for å utvikle systemer som fanger opp personer i faresonen for å utvikle feil- og underernæring.

Kunnskap om riktig mat

— Det er viktig å vite hva som er riktig mat. Vi får mye næring i kosten ved å bruke fløte, egg og rapsolje i maten. Men det handler også om å sitte rundt et bord og få den maten du har lyst på, sier Malin Daae Steine.

På Masfjorden sykehjem har matgleden vært så stor at da de satt i gang ernæringsprosjektet, viste det seg at deres ernæringsproblem heller mer i retning av at noen av pasientene hadde fått i overkant mange trivselskilo, enn at pasientene var underernærte. Pleier og assisterende avdelingsleder Malin Daae Steine

— Vi vil at pasientene skal kose seg med maten, men vi måtte også bli bevisst hvor mye hver enkelt spiste. Det kan lett bli til at en koser seg for mye med maten. For enkelte kan dette også bli et problem. Hvis en blir sittende lenge ved bordet kan det kanskje føre til at noen forsyner seg flere ganger, og spiser mye mer enn "normalt". Dette prøver vi å tenke på slik at vi også rydder maten av bordet når måltidet er ferdig, og heller koser oss på andre måter, sier Steine.

Mat skal være positivt

Det er ikke bare riktig ernæring og fysisk aktivitet som er nøkkelen til en god alderdom på sykehjem, Pleierne på Masfjorden sykehjem fremhever også trivsel. I motsetning til mange andre sykehjem, har Masfjorden eget storkjøkken. Hver dag lager kjøkkensjef Oddny Daae og hennes kolleger middag til de 34 pasientene på sykehjemmet. I tillegg har hver avdeling et eget kjøkken. De får råvarer sendt opp fra hovedkjøkkenet, og lager seg frokost og kvelds, alt fra brødmat til grøt, og vafler når det er tid for det.

— Det at vi har eget kjøkken slik at de får nylaget mat, og at de selv kan komme med ønsker er nok viktig. Og så er det jo slik, at når en kjenner lukten av mat, blir appetitten vekket, sier Daae.