17-åringen har flyttet 15 ganger på fem år i regi av barnevernet. På samtlige steder har han ruset seg.

Hasjpipen ligger på bordet når vi kommer. Det er en hjemmesnekret sak, laget av en plastflaske, et pipehode, tape og en papprull. Den ser brun og velbrukt ut.

— Jeg røyker to-tre ganger for dagen. Jeg har røykt i dag også. Det er jo ikke noe annet å ta seg til her, sier 17-åringen.

Han er kraftig bygd, håret er kortklipt og håndtrykket fast. På veggen henger et ninjasverd og en Bruce Lee-plakat.

I bokhyllen står en flaske Koskenkorva vodka, et ølfat og en nissefigur. Nissen holder rundt en hasjpipe. På gulvet ved sofaen står en sekspakning øl.

Leiligheten tilhører en stor barnevernsinstitusjon i Hordaland. Huset har to leiligheter, det bor en ungdom i hver.

Begge ungdommene er underlagt barnevernets omsorg. All bruk av rus her er strengt forbudt. Det er ikke lov å ha rusmidler i huset. De to ungdommene skal stelle seg selv; lage sin egen mat, vaske sine egne klær, holde det rent og ryddig. Overnattingsbesøk er ikke tillatt. Miljøarbeidere skal følge med og se til at det ikke sklir ut.

- De merker ingenting

Virkeligheten ser annerledes ut.

— Det er jo som et stort narkoreir. Folk kommer hit for å kjøpe dop, for å selge dop eller for å bruke dop, sier 17-åringen.

Den daglige kontakten hans med de ansatte begrenser seg stort sett til at en av dem kommer innom i 23-tiden, for å sjekke at han her hjemme og at alt står bra til.

— Nå har de ikke vært her på et par dager. Uansett ringer de alltid før de kommer. Og om jeg er ruset, så merker de ingenting. Eller de vil ikke merke. Om jeg har folk i huset, stikker jeg bare hodet ut i døren når de kommer. Da er det greit, sier 17-åringen.

Han har bodd alene i leiligheten i ett og et halvt år. Kontroller har han aldri opplevd, heller ikke tilsyn fra Fylkesmannen. Han viser oss hasjklumpen han har liggende i kjøkkenskapet.

— Det er nesten tomt nå. Jeg driver og ordner for å få tak i mer, ser 17-åringen.

- Jeg ante ikke hva hasj var

Han har invitert Bergens Tidende fordi han mener barnevernsinstitusjonene fungerer som en skole i rusbruk. Han sier han ønsker seg et vanlig liv, med utdanning og arbeid.

— Jeg har gjort mye dumt, det er ikke det. Det er jo en grunn til at jeg bor her. Men måten det er lagt opp på, er håpløs: Å samle ungdom med store problemer, uten faste rammer og ingenting fornuftig å gjøre på. Det må jo gå galt, sier 17-åringen.

Livet hans i barnevernet begynte da han var 13. Han bodde i en kommune utenfor Bergen, og fikk stadig større atferdsproblemer på skolen. Han fikk diagnosen ADHD, og foreldrene følte at de måtte ha hjelp. De henvendte seg til barnevernet. Sønnen fikk plass på et akuttmottak i Kalfaret, før han ble plassert hos en ungdomsfamilie.

— Den gangen visste jeg ingenting om narkotika eller rus. Jeg ante ikke hva hasj var, sier 17-åringen.

Hos fosterfamilien ble han boende sammen med en eldre ungdom som også var tatt under barnevernets vinger.

— Han hadde store rusproblemer. Det gikk bare en måned før vi satt sammen i båthuset og røykte hasj. Det var skikkelig lurt, å plassere meg sammen med en sånn en, sier 17-åringen.

- Ruser ræven av seg

Oppholdet i ungdomshjemmet ble begynnelsen på en lang karriere som barnevernsbarn og hasjmisbruker. Han er blitt sendt hit og dit, har bodd både på lukkede og åpne institusjoner - 15 flyttinger i alt. Plasseringene har vært hjemlet i alt fra tvangsparagrafer til frivillighet. Fellesnevneren på alle stedene har vært at han har ruset seg.

— Det er umulig å slutte, fordi det er så mye av det. Alle vennene jeg har fått på disse stedene misbruker narkotika, sier 17-åringen.

I etasjen under bor en 18 år gammel jente. Leiligheten er ekstremt rotete. I en glasskrukke på salongbordet ligger en hasjklump, pipen ligger under sofaen. Også hun har bodd på en lang rekke institusjoner i Hordaland de siste fire årene. En av dem var særlig tilrettelagt for ungdom med rusproblemer.

  • Jeg har aldri ruset meg så mye noe sted som jeg gjorde der. Det går ikke an å slutte på institusjon. De ruser jo ræven av seg alle sammen, sier hun.

Venner er blitt heroinister

Den 17 år gamle gutten har ikke skoleplass eller arbeid. Han har ikke gått på skole siden åttende klasse. Det er heller ingen som ser til at han kommer seg opp om morgenen.

— Det er så dumt at det er helt jævlig. Og så går det jo til helvete også, med hele gjengen, sier han.

Han forteller om kamerater som er blitt hektet på heroin mens de har vært i barnevernets varetekt. Den 17 år gamle jenten som døde i Odda denne uken, etter å ha sniffet lightergass, kjente han også. Hun bodde en stund i nabohuset, på en lukket avdeling.

— Hun skjøt både Subutex og heroin på badet der. Det var ikke noe problem å få det inn, sier han.

Selv har han greid å begrense seg til hasj - selv om han sier han «har prøvd alt».

— En gang jeg hadde røykt heroin kom miljøarbeiderne innom. Jeg var helt vekkreist, og sovnet flere ganger mens de var her. Men de sa ingenting, sier 17-åringen.

Tiltak «ute av kontroll»

I forfjor prøvde han å komme seg ut av hasjmisbruket. Han hadde ikke røykt på to måneder da han ble plassert i et tiltak i Søndre Skogvei, drevet av Aleris Ungplan. Der var det fest og tung dopbruk døgnet rundt. 17-åringen prøvde å få de ansatte til å gripe inn, uten hell.

Til slutt gikk moren hans til Fylkesmannen. Hun forlangte at de skulle gjennomføre et tilsyn, og truet med å ta med seg journalister for å vise hvor vilt det var. Fylkesmannen rykket ut, og dommen var beinhard: «... tiltaket sammenfattet kan sies å ha vært ute av kontroll», het det i tilsynsrapporten.

Den beskrev et hus der alle fellesarealer var rasert og knust to ganger på 14 dager. Institusjonen ble drevet «på en måte som kan ha skadelige følger for de barna som oppholder seg der og for andre», ifølge rapporten. Fylkesmannen stengte hele huset.

Finansierer med hasjsalg

For 17-åringen betydde stengningen nok en flytting. Men hasjen greide han ikke å slutte med.

— Det er et renn av folk her, sent og tidlig. Hjemme hos foreldrene får de jo ikke lov til å holde på slik. Her er det fritt frem. Så dette er et kongested for dem, sier han og flirer skjevt.

Misbruket finansierer han ved å selge hasj. Han kjøper en plate med 100 gram for 5500 kroner. Han selger videre for 100 kroner grammet. Etter å ha solgt 55 gram er partiet betalt, resten kan han bruke selv.

Snart fyller han 18 år. Planen da er å reise fra Vestlandet, finne noe å gjøre langt borte fra rusmiljøet. Han har alt begynt å kutte ned på hasjrøykingen, sier han.

Det er blitt kvelden før vi takker for oss og går. Utenfor venter fire unggutter. De viser tydelig at de ikke har lyst til å snakke med journalister, og forsvinner inn døren til kameraten med fristuen.


Les mer i Bergens Tidende i dag

  • BT-kommentator Asbjørn Kristoffersen: Statens narkoreir
  • Utekontakten advarer mot rusbruk i barnevernet
  • Barnevern-sjef: Skal ikke skje(BTs papirutgave lørdag 21. februar 2009)
Vegar Valde
NARKOREIR: 17-åringen bor i denne leiligheten, som tilhører barnevernet i Hordaland. Rusmisbruk og oppbevaring er strengt forbudt. Men leiligheten er et narkoreir, sier han.
Vegar Valde