• Der sto den gamle TKK-kiosken, og der sto ordførerbenken. Husker du? Veteran-guidene Dagmar Jensen (75) og Kari Doran (71) står midt på «Nye Torgallmenningen» og minnes guidelivet før Den blå steinen.

Under lune høstkåper har de Bergen Guide Services knallrøde drakter. Muligens for at vi ikke skal miste dem av syne.

I henholdsvis 40 og 30 år har de to damene guidet turister rundt i Bergens smitt og smau — til Fløyens topp og til Griegs Troldhaugen. Til gamle og nye Fantoft stavkirke - og til severdigheten alle turister faller for, Mariakirken.

Derfor har de guideråd for det meste.

Når det begynner å pøsregne midt under en sightseeing, forteller de turistene at bergensregnet er godt for hår og hud.

Og når et buekorps kommer trommende med sine geværer over Torget, får turistene vite at buekorps handler om vennskap, ikke krig.

— Men å oversette «stril» til en utlending er vanskelig, jeg pleier å si «landbefolkning», smiler Dagmar. Hennes guidespråk er tysk og engelsk.

- Fantastiske ambassadører

Siden Harry Hansen og Tryggve Fitjes tid har de to fotfulgt turister fra Tollboden til Nattlandsfjellet.

Muligens lenge nok til å komme i Guinness rekordbok, men beviselig lenge nok til at de sist uke fikk Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Som de første guidene i Norge.

Utdelt av byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen under Bergen Reiselivslags jubileumsfest i Grieghallen.

«Fantastiske ambassadører for Bergen», sa reiselivsdirektør Ole Warberg. Og applausen braket i salen.

— Klart vi var både takknemlige, ydmyke og glade, sier de to. Bysidene har invitert byjentene på en spasertur gatelangs i Kulturbyen, Middelalderbyen, rhododendronbyen, Hansabyen og Cutty Sark-byen Bergen.

— En veldig fin by å guide i, kvitterer de ý et lite sentrum og god tilgjengelighet setter turistene pris på.

Bortsett fra dette med parkeringsplasser for turistbussene, da.

Vil sammenlikne

Vi slentrer over Torgallmenningen.

— Det var annerledes den gang, åpner Dagmar, født og oppvokst i Tyskland, men norskboende i Bergen siden 1951.

Og med «den gang» mener hun Bergen tidlig på 1960-tallet, da hun var fersk guide i hverdagsbunad.

— I dag kommer turistene ikke bare for å se, men også for å høre. For de vet lite om oss. Derfor vil de ikke bare på museum, de vil også vite hva bilene våre koster og hvor mye det koster å kjøpe en leilighet. Og sammenlikne.

Både Dagmar og kollega Kari er fremdeles guider på heltid. Ingen pensjonisttakter der i gården. Men tidene har forandret seg. «Før i tiden» ble guidene gjerne rekruttert fra husmødrenes rekker. Nå er mange studenter som tar seg sommerjobb.

Derfor er gjennomtrekken stor.

— Behovet for guider er stort. På sekstitallet kunne det komme ti-tolv cruisebåter i løpet av sommeren, i år var det 191 av dem innom Bergen, tenk det.

Fra Tollboden til Bryggen

— Turistene simpelthen elsker Torget, får vi vite da vi hutrende krysser den søndagsstille markedsplassen.

De skal være glad de ikke er her nå.

— Det er blitt mer vandring og mindre bussing fra severdighet til severdighet, får vi vite.

— En byvandring med en gruppe som har to-tre timer på seg, starter for eksempel på Tollbodkaien, derfra går turen til Nøstet og via Universitetet og Grieghallen til Bryggen.

— Med utsikten fra Sverresborg som visuell avrunding, for den er flott.

— Hva hopper de høyest i busstaket over?

— Havnen blir de begeistret for, og selvfølgelig for Bryggen, Mariakirken og Troldhaugen, nevnes det i fleng.

— Og Det Hanseatiske Museum, sier Kari og vil gjerne ha den museale godbiten med på listen. Hun guider på fransk, italiensk og engelsk.

Viste du forresten at italienerne tar en klar førsteplass når de gjelder å ringe hjem? De gjør det hele tiden.

En god guide

Men Bysiden er fremdeles opptatt av «før og nå».

— Klart vi må oppdatere oss, derfor jogger vi rundt på museene om våren.

For turistene ønsker de to å tegne et bilde av Bergen som en by i endring, en by som hele tiden søker nye identiteter.

— Å få vise frem rhododendronbyen Bergen en vårdag, er en drøm. Og tenk på Regnharpen i Byparken. Hvor ellers finnes en musikkskulptur som kan spille en hel symfoni?

De to medaljørene bobler over av entusiasme for byen de elsker å vise frem.

— Og hvordan skal en god guide være?

Etter en runde ut på Shetlands-Larsens brygge har vi trukket inn i en lun krok på Zachen og varmer hendene på et krus kaffe.

De er ikke i tvil.

Hemmeligheten er å like byen - og å like mennesker.

— Ikke å holde enetaler, men å få i gang en dialog.

— Være vennlig og forekommende, og kunne svare på det meste.

De supplerer hverandre.

Vi avrunder med en liten test. Mariakirkens åpningstider?

— Fra tolv til halv to i vinterhalvåret - fra elleve til fire om sommeren, renner det ut av Kari. Dagmar nikker. Fortjente medaljer, ingen tvil.