Til sammenlikning har bergensidretten mottatt statlige spillemidler på 98 millioner i samme periode.

Ikke som andre millionærer

Selv om han er det, liker Mohn dårlig å bli betegnet som styrtrik. Da trives han atskillig bedre med merkelappen «idrettsvenn».

— Mohn er i alle fall ikke som andre rikinger. Han er den mannen jeg kjenner som har størst for-ståelse for hva idretten betyr for samfunnet, sier leder i Fyllingen, Ove Helgesen.

Helgesen mener at et besøk i Framohallen på kveldstid er tilstrekkelig til å forstå hva Trond Mohn har gjort for barn og unge i Fyllingsdalen. Framohallen var Trond Mohns første kjente megaprosjekt. Han finansierte hele hallen, som sto ferdig 7. mars 1998. Likevel vil ikke Helgesen snakke så mye om prosjektet. Han vet at Mohn liker å virke i det stille. Mange av gavene Mohn har gitt, er hemmelige. Og med visse unntak er Framo-sjefen like taus som han er raus.

Skyr oppmerksomhet

— Jeg tror Trond skyr oppmerksomhet fordi han vil være som idrettsledere flest. De jobber i det stille, sier Ap-byråd for miljø og byutvikling, Tom Knudsen. Han har vært Mohns rådgiver på siste halvdel av 1990-tallet og har bidratt til at den ene idrettslederen etter den andre har forlatt møter med Trond Mohn med gledestårer i øynene.

— Han er en person jeg kunne ha skrytt opp i skyene, men jeg er ikke sikker på om han ville like det, sier leder i Vadmyra idrettslag Per Nieuwejaar.

Han klarer likevel ikke å la være. Takket være Mohn, har Vadmyra fått rustet opp idrettsanleg-get.

Så nå er det som Arne Scheie tidligere betegnet som Nord-Europas dårligste grusbane, forvand-let til en av Norges beste kunstgressbaner. Hallen er utvidet og idrettslaget har i tillegg fått en minibane.

— Egentlig skulle han bare hjelpe oss med minibanen, men så ballet det på seg. Det som har skjedd i Vadmyra, er et eventyr, mener Nieuwejaar.

Old Boys-spillere tilbake igjen

Slik beskriver også nestleder Finn Tøgersen i Kvernbit IL Mohns bidrag til kunstgressbane på Fossemyra. Den sto også ferdig i høst.

— Aktiviteten i idrettslaget har aldri vært større enn den er nå. Old boys-spillere som la opp for fem år siden, har tatt frem igjen fotballskoene. Og neste sesong stiller vi med lag i hver eneste aldersklasse. Du blir varm inni deg når du ser på anlegget i dag, sier Tøgersen. Men den gavmilde direktørens bidrag til kunstgressrevolusjonen stopper ikke med dette.

I løpet av vinteren vil det bli lagt kunstgress på den nyeste av de to grusbanene på Kuventræ på Os. Prisantydningen er på fire millioner kroner. Formann i Os Turnforening, Tore Moberg, er henrykt, men hemmelighetsfull.

— Jeg kan si såpass at uten Mohns hjelp ville det ikke vært mulig å realisere planene. Dette er et løft for hele bygden, sier Moberg.

Et løft var det også for golfentusiastene da Mohn ga anlegget på Meland flere millioner kroner. Han har visstnok aldri tatt i en kølle selv, men flere de ansatte på Frank Mohn Flatøy A/S bor i nærheten.

— Helt i starten av prosjektet var jeg oppe på kontoret hans i Heldal og spurte om han kunne ten-ke seg å gi støtte til en treningsbane til 50.000 kroner.

— Dette høres interessant ut, sa han, og vi fikk det dobbelte, forklarer daværende golf-boss Peter B. Namtvedt senior.

I 1996 bidro han med ytterligere seks millioner kroner. Tilsvarende det beløpet golfklubben kunne ha ventet seg i statlige spillemidler.

— Han sa til meg at dette var en sak næringslivet selv måtte klare å ordne opp i. Jeg måtte ikke søke om støtte.

— Jeg skal ta meg av dette, sa han.

Dermed var alle pengesorger over, og Namtvedt senior gikk nok en gang forbløffet og evig takknemlig ut fra Mohns kontor.

Svømmebasseng og gymsal

Det er ikke bare Mohns ansatte i Meland som nyter godt av hans giverglede. I Fusa, hvor en av hans bedrifter ligger, har Mohn bygget et treningssenter med svømmebasseng og gymsal. I til-legg har han hjulpet de lokale idrettslagene med å ruste opp deres anlegg.

Under en sjelden offentlig opptreden på årsmøtet i Idrettsrådet i Bergen i 1999 svarte Mohn på spørsmålet som trengte seg på - hvorfor?

Han forklarte at hans og bedriftens engasjement for idretten er et uttrykk for anerkjennelse av det arbeidet idrettsledere legger ned. Han sa at det offentlige burde få mer hjelp fra næringslivet til å støtte de frivillige organisasjonene.

Leder i Bjørnar Idrettslag, Jon-Halvor Sæle, var en av dem som satt med en stor klump i halsen da Mohn sto på talerstolen og kalte idrettslederne for samfunnets skjulte helter.

— En slik honnør gir deg en ekstra gnist, sier Sæle, som tok kontakt med Mohn etter møtet i 1999. I dag er et sårt savnet garderobeanlegg på plass i Bjørnarhallen.

— Jeg blir varm og rørt innvendig. Han er en helt unik opplevelse for oss som jobber med idrett, avslutter Sæle.

RIK VELGJØRER: Styrtrike Trond Mohn har forbarmet seg over bergensidretten.