De unike funnene er gjort ved norske havområder langs en 1500 kilometer lang vulkansk fjellkjede, som strekker seg fra Jan Mayen til Framstredet mellom Svalbard og Grønland.

Som barn var jeg veldig opptatt av Atlantismyten, og dette er ikke langt ifra

— Før var dette hvite flekker på kartet, vi visste ikke noe om hva som lå der. Men ved hjelp av teknologiske hjelpemidler har vi kunnet avbilde havbunnen. Det siste vulkanfunnet ble gjort for få uker siden og ligger bare 20 meter under havoverflaten, sier Rolf Birger Pedersen, universitetsprofessor ved Senter for Geobiologi (UiB).

Torsdag presenterte han de mildt sagt spesielle funnene for miljøvernminister Solhjell. Han var svært begeistret for at den nå ukjente verdenen er funnet.

— Dette er grunnforskning av absolutt høyeste kvalitet, om et område som vi knapt vet noe om. Som barn var jeg veldig opptatt av Atlantismyten, og dette er ikke langt ifra, sier miljøvernministeren.

Undervannsverden

Ved Lokeslottet, som området heter, oppdaget forskerne fra UiB en til nå ukjent vulkansk undervannsverden. Til sammen har de kartlagt hundrevis av undersjøiske vulkaner, samt en rekke varmekilder.

Her finnes et helt unikt dyreliv, men også rike metallforekomster. Professoren sammenligner funnene med gamle gruvebyer på land, som Røros.

Kan man drive gruvedrift i dyphavet? Det vet man ikke. Men vi forholder oss til at det kan bli en realitet

— Rørosgruven ble dannet i denne type miljøer. Her møtes 1200 grader varm magma med iskaldt vann. Flere av vulkanene er aktive, og du merker det når de er i gang. Men noen har også dødd ut, og disse har store opphopninger av metaller, sier Pedersen.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, kaller funnene for en "månelanding i dyphavet".

— Dette er en spydspiss for universitetets marine forskning, som er helt ledende på verdensbasis. Det setter både Vestlandet og universitetet på kartet, og det å jobbe videre med det gir en vinn-vinn-situasjon for hele regionen, sier Olsen.

Uante verdier i dypet

Hvert felt har en estimert verdi på 1-3 milliarder kroner, og ifølge professoren kan det være alt i fra noen hundre til hundretusener av felt. Hvor vidt de kan ha en økonomisk verdi i fremtiden, er for tidlig å si. På toppen kommer også de miljømessige og juridiske aspektene.

— Kan man drive gruvedrift i dyphavet? Det vet man ikke. Men vi forholder oss til at det kan bli en realitet. Derfor er vi også opptatt av eventuelle verneaspekter i området. I Canada har de eksempelvis laget en nasjonalpark av tilsvarende områder, sier Pedersen, som har jobbet med området siden 1997.

— Vi kommer til å se på disse funnene, og konklusjonen blir nok at vi har behov for mer forskning, sier miljøvernminister Solhjell.

Det er først de siste ti årene at Senter for Geobiologi virkelig har kunnet oppdaget den nye, norske naturen, langt der nede. Med teknologiske hjelpemidler har de gradvis lokalisert flere og flere vulkaner, for her ligger de på rekke og rad.

FORSKER: Rolf Birger Pedersen er professor og leder ved Senter for Geobiologi (UiB), og ønsker seg et tverrfaglig senter for dyphavsforskning i lys av funnene.- Dette krever et miljø som kobler geofysikk og biologi, men også juss, sier Pedersen. - Det er så spennende at Lokeslottet på langs kunne fungert som slow-tv, spøker han
Knut Strand

Størrelsesordenen er så unik at forskerne sammenligner funnene med Yellowstone i USA og Geysir på Island.

— Da vi tok i bruk fjernstyrte mini-ubåter løsnet det. Målet er å ha våre egne videre i forskningen, sier Pedersen.

Leter etter gasser

Ved å lete etter spesifikke avgasser på havoverflaten, kan forskerne lokalisere vulkanene i dyphavet.

— Vi har noe vi kan kalle for kjemiske fabrikker i dyphavet. Der er vannet reaktivt på en helt annen måte, og det finnes et unikt mangfold av mikroorganismer. Bare til nå ha vi oppdaget rundt 50 nye arter. Disse organismene danner roten til livets tre, sier Pedersen.

Jern, sink og kobber er bare noen av metallforekomstene som finnes, men de unike mikroorganismene vil også bli et viktig ledd innen bioprospektering. Det vil si leting etter verdifulle, biologiske og aktive komponenter fra organismer i havet, som igjen kan brukes til forskning og utvikling av eksempelvis nye medisiner på land.

— Kunnskapen om havområdene er det viktigste her, og eventuelle næringsinteresser ligger langt frem i tid. Men jeg føler meg rimelig trygg på at det vil være interesse fra det offentlige å styrke forskningen her, sier Solhjell.

— Her har vi mulighet til å være i forkant. Det er viktig for oss at forskningen vår kan bidra til at politikerne tar gode og veloverveide beslutninger om feltene, sier professor Pedersen.

MANGE: Her ligger vulkanene på rekke og rad.
Senter for Geobiologi, Universitetet i Bergen