• Skal penger være et krav for å bli lege, spør Bjørg Bakke i Norsk medisinstudentforening.

De siste ti årene har antall norske studenter som studerer medisin i utlandet økt med over 50 prosent, ifølge tall fra Den norske legeforening. Medisinstudenter i utlandet utgjør nesten halvparten av alle norske medisinstudenter.

I et blogginnlegg i Dagens Medisin tar Bjørg Bakke et kraftig oppgjør med utviklingen. Bakke er student ved Universitetet i Bergen og leder for Norsk Medisinstudentforening. Hun mener det er på tide at vi tar debatten om utdanningene i Europa er likeverdige, og trekker frem tilbudet fra Bjørknes høyskole som et eksempel. For 42.000 kroner kan du ta ett år med studier i Oslo, og får deretter plass på medisinstudiet i Ungarn eller Slovakia.

— Det har på mange måter blitt en menneskerett å studere medisin – har du lyst, har du lov. Slik bør det ikke være, skriver Bakke i innlegget.

Kamp om turnusplasser

Mens antall norske medisinstudenter i utlandet bare har gått en vei, har antall turnusplasser stått på stedet hvil, noe som har ført til en stadig større kamp om å få turnusplass. Samtidig sparer norske myndigheter en hel del penger på å ikke utdanne flere leger i Norge, hevder Bakke.

— Norge bør finansiere utdanningen av sitt eget helsepersonell, i stedet for at enkeltindividene må sitte igjen med regningen, sier hun.

Når utenlandske universiteter har egne klasser på engelsk og tjener store penger på at norske studenter skal få en medisinutdanning, mener Bakke det kan slå uheldig ut.

— Poenget er at det bare er snakk om kroner, øre og volum, mens ingen ser ut til å bry seg om kvaliteten. Det bør være skremmende for alle, enten man er student i Norge eller i utlandet.

- Runde krav

Dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB, Nina Langeland, forteller at hun kjenner igjen den virkeligheten Bakke beskriver. Når et studium er godkjent i et land i EU, blir det godkjent i hele regionen. Gjennom EØS-avtalen gjelder dette også i Norge.

— Det er riktig at det stilles veldig runde krav til medisinstudiene. Det går stort sett på et visst antall timer eller antall år. Dette legger et stort ansvar på at de nasjonale myndighetene kvalitetssikrer sine studier, sier dekanen.

Bakke forteller at hun ikke ønsker å rakke ned på dem som studerer medisin i utlandet, og at hun ønsker kvalitetssikring av både norske og utenlandske universiteter.

- Alle vil ha kvalitet

Henriette N. Thommessen, president i utenlandsstudentenes interesseorganisasjon ANSA, sier at kvalitetshensyn er en selvsagt forutsetning for medisinstudier i utlandet.

— Vi har et felles regelverk for kvalitetssikring i Europa, som gjelder godkjennign av norsk såvel som polsk medisinutdanning, sier hun.

Thommessen mener det ikke blir riktig å si at man kan kjøpe seg plass på studier i utlandet.

— Man må for det første komme inn. Har man så kommet inn på en kvalitetsgodkjent utdanning, får man støtte fra Lånekassen. Men man vil sitte igjen med et høyere studielån.

- Ikke dyrt

Sveinung Lunde, administrerende direktør ved Bjørknes høyskole, reagerer på Bakkes fremstilling av Bjørknes sitt medisinstudium. Tilbudet går ut på at man tar første året i Norge, før man fortsetter studiet ved et universitet i Ungarn eller Slovakia som privatskolen samarbeider med.

— 42.000 kroner er en mye rimeligere pris enn det studentene måtte betalt for sitt første år i utlandet, sier Lunde.

Han forteller at studentene må bestå alle fagene samt et tøft sommerkurs for å gå videre, og at studiet har et frafall på 10-15 prosent første året.

— I Norge teller en 6-er i geografi like mye som en 6-er i kjemi. Andre land opererer med opptaksprøver og intervjuer. Hvilket system som er best, kan sikkert diskuteres, sier rektoren.

Hva mener du om saken? Delta i debatten!

REKLAME: For 42.000 får du ta første år med medisinstudie i Oslo før turen går til Ungarn eller Slovakia.
Skjermdump: Bjørknes høyskole