I sesongen 2005/-06 kjørte 72,2 prosent av kjøretøyene piggfritt i Bergen. Forrige vinter hadde andelen økt til 88,9 prosent, ifølge tall fra Statens vegvesen.

— Når mange bruker pigger, stilles det ikke samme krav til salting. Piggdekkene river opp islaget i veien både for eget og andres kjøretøy, sier samferdselsdirektør Ove Foldnes i Bergen kommune.

De siste årene har kommunen brukt rundt 34 millioner på veihold i vintersesongen. Den ekstreme vinteren i 2010 presset utgiftene opp i over 85 millioner.

Før 2007 var det vanlig at kommunen brukte rundt 15 millioner på vinterveihold i året.

- Tar heller kostnaden

Selv om utgiftene har mer enn doblet seg, er Foldnes storfornøyd med utviklingen.

— Piggdekk har skadevirkninger som svevestøv. Derfor er det klart å foretrekke piggfrie dekk, og heller ta kostnaden med mer salting, brøyting og snørydding.

Han mener at innføring av avgift på piggdekk i kommunen er mye av grunnen til at mange nå kjører piggfritt. Panteordningen på piggdekk har også vært populær. Disse ordningene har gitt både inntekter og utgifter til kommunekassen.

Inntekter og utgifter til piggdekkordninger i Bergen. Tall i millioner kroner

  06/07 07/08 08/09 09/10 10/11
Utbetalt piggdekkpant 6,1 1,7 1 0,8 0,6
Salg av oblater 33,2 27,4 23,1 23,4 25,5
Innbetalte tilleggsgebyr 1,5 1,5 1,9 1,5 1,5

— Pengene som kommer inn på piggdekkoblater, går til vinterhold av veiene. Det er liten tvil om at ordningen har ført til bedre luftkvalitet i Bergen, sier samferdselsdirektøren.

Salter uansett

Statens vegvesen har ikke merket den samme kostnadsveksten på vinterveiene.

— Vi har lenge hatt en barveistrategi for veiene vi har ansvar for i Bergen. Derfor salter vi preventivt uansett om folk kjører med pigger eller ikke, sier prosjektleder Gunnar Kråkenes.

På noen veier litt lenger ute i distriktene slutter Vegvesenet å salte når snøen har lagt seg.

— Her strør vi heller med sand. På mer trafikkerte veier ville sanden forsvunnet med en gang, så da er det bare salt som duger.

Merker ikke slitasjen

Større slitasje på veiene er et annet argument som brukes mot piggdekk.

— Dette merker vi i grunnen ikke noe til. Det er tunge kjøretøyer som tar knekken på veiene. Det ser vi for eksempel i busslommene. Det store problemet med piggdekk er svevestøvet. I distriktene kan en ha mer brukt for pigger, og der er ofte støvet ikke noe problem, sier Kråkenes.

Mens kommunen øker saltbruker, prøver Vegvesenet å redusere.

— Vi kurser mannskapene for å holde saltingen på et riktig nivå. Det hender også at det saltes mens det snør, mens plogen kommer rett etterpå og måker bort alt saltet. Slike tilfeller vil vi ha slutt på.

Hyppige kontroller

I forrige uke ble det gjennomført piggdekkontroller i Birkelundsbakken, Blomsterdalen og Fyllingsdalveien.

Til sammen ble 56 bilister ilagt tilleggsgebyr på 750 kroner for kjøring med pigger uten oblat.

— De tre kontrollene viser at ca. 30-35 % av dem som kjører med piggdekk ikke kjøper oblat. Det er det samme som snittet viste i fjor. Andelen som kjører med piggdekk uten å ha kjøpt oblat er litt høy, og gjennom vinteren vil vi gjennomføre hyppige kontroller, varsler driftssjef Atle Kleppe i Samferdselsetaten i Bergen kommune.

Er du fornøyd med vinterveiene på Vestlandet?