— Folk vil gjerne vite hvorfor jeg har tatt dette valget, men jeg spør jo ikke dem «hvorfor drikker du?». For å lette litt på det konstante presset om «alltid» å skulle drikke på fest, har jeg valgt å la være for å vise de rundt meg at det er fullt mulig å ha det kjekt uten, sier hun.

I en ny artikkel fra ung@Hordaland-undersøkelsen, utført av Uni research, svarer en av fire ungdommer mellom 16 og 18 år at de aldri har prøvd å drikke alkohol. 16 prosent av dem mellom 18 og19 år svarer det samme.

Mindre festorientert

Forsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning mener dette er oppsiktsvekkende tall. Hun forteller at alkoholbruken blant unge økte markant på 1990-tallet, men at konsumet har avtatt betydelig i nyere tid. Nedgangen gjelder ungdom i alle de nordiske landene utenom Danmark.

I 1999 hadde 15 prosent av norske 15-16-åringer aldri drukket alkohol, nå er tallet doblet.

— Dette handler trolig om store forandringer i hele ungdomskulturen. Det kan virke som om dagens ungdom er mindre festorientert enn før, og at dette ikke er et særnorsk fenomen, sier Pape.

Strengere skolekrav

Hun har en rekke hypoteser om hva som er årsakene til at de unge drikker mindre, men understreker at dette er udokumenterte antakelser.

— En forklaring kan være at det stilles stadig strengere krav i skolen. Det er mer testing og fokus på prestasjoner, og derfor kanskje også mindre tid til å drikke og feste. Ungdom bruker også mer tid foran skjermen, og sitter gjerne alene foran skjermen på kveldstid, sier hun.

Rasmussen forteller at de fleste i hennes vennegjeng ventet til de ble 17 år, eller myndige, med å drikke alkohol. Hun kjenner likevel mange som allerede debuterte da de bare var 15- 16 år.

— Jeg visste jeg i hvert fall skulle vente til jeg ble myndig. Mine foreldre truet aldri med sanksjoner dersom jeg drakk, men sa at jeg kunne ringe dem, slik at de kunne hente meg og at jeg burde være åpen om det. Valget har hele tiden vært mitt, forteller hun.

Psykiske problemer

Pape gir uttrykk for at utviklingen har både positive og negative sider.

— Dagens ungdom er etter alt å dømme mindre utsatt for vold, ulykker og skader som fylla bringer med seg. Andre endringer i ungdomskulturen er derimot bekymringsverdige. Medaljens bakside handler blant annet om mer ensomhet og økt omfang av psykiske problemer hos unge. Det å være ensom beskytter mot fyll og høykonsum av alkohol, men utgjør samtidig en trussel mot de unges mentale helse, sier hun.

Rasmussen forteller at hun aldri har følt seg utenfor med sitt valg. Hun liker at hun har kontroll på fest, og tror hun har mindre sjanse for å havne i vanskelige situasjoner.

— Det viktigste for meg er likevel å gjøre det lettere for dem som ikke vil drikke ved å vise at vi er flere som er edru. Man skal ikke føle seg utenfor eller føle at man blir dømt for det valget, sier hun.

Har det kjekt uansett

I undersøkelsen hadde de ungdommene som ikke hadde prøvd alkohol færre symptomer på psykiske vansker og hyperaktivitet.

— Dette var de med minst psykiske plager i undersøkelsen. Når det er forsket på dette tidligere, har man sett at de som ikke drikker er litt utenfor og at flere av dem har vansker. Nå ser vi derimot at disse har det bra, og at det kan tyde på at dette er mer akseptert og at man finner mennesker som tar dette valget i alle miljøer, sier Jens Christoffer Skogen. Han er en av forskerne bak artikkelen om rusvaner blant ungdom i Hordaland, og ansatt ved Folkehelseinstituttet og Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest.

Maria Elizabet Aspen, leder for organisasjonen Juvente er glad for at flere takker nei til alkohol i ung alder.

— Den trenden vi ser kan bety at det er blitt mer sosialt akseptert å ikke drikke. Det vet vi også påvirker andre til å drikke mindre, sier hun.

Rasmussen forteller at hun nok kommer til å vurdere sitt standpunkt igjen i fremtiden, men akkurat nå er hun svært trygg på valget hun har tatt.

— Det sosiale trenger ikke være basert på alkohol. Jeg har det veldig kjekt uansett, sier hun.