Det er en kald desember-ettermiddag på Kråkenes i Bergen.

Bente Gandrudbakken hilser med et energisk smil og en eske løvtynne melkesjokoladehjerter.

— Fordi alt ser så mye lysere ut nå, sier hun.

Ett år på 24 kvm.

Tonen var litt en annen for ett år siden, da vi sist snakket med Bente og familien.

UTBRENT: Halve tomannsboligen ble totalskadet i brannen i november 2011. Familien Gandrudbakken bodde ved siden av huset det brant i, men huset deres fikk store røyk- og luktskader.

Ikke så rart, kanskje: Dagen i forveien hadde de flyktet hals over hode fra brann.Flammene forsynte seg grådig av nabohuset, som lå vegg i vegg med deres. Mamma Bente, Kristoffer (15) og Mathias (13) — og ytterligere ti personer i de to husene - måtte evakueres under dramatiske omstendigheter.

Det som startet som en rolig og vanlig onsdagsmorgen, den 30. november 2011, fikk plutselig store og uante konsekvenser for en rekke personer.

Vi har sett mer av Bergen det siste året enn noen gang før

Mamma Bente om følgene av å bo trangt

Ett år senere står bare murveggene fra kjelleretasjen igjen etter nabohuset.

Familien Gandrudbakken har tilbrakt det siste året på en hybel på 24 kvadratmeter.

Skjedd «ekstremt lite»

Huset deres står. Men omfattende vann-, sot- og luktskader i tre etasjer har gjort det ubeboelig.

STUEN: Her er familien på «befaring» i hjemmet sitt. - Det har skjedd ekstremt lite med gjenoppbyggingen på ett år, sier mamma Bente. Hun vil likevel ikke klandre noen for at ting tar tid.
Vegar Valde

Familien, fra oktober også bestående av André på 21 år, har krøket seg sammen på den trange hybelen.

Den leier de av en velvillig, eldre nabo bare 30-40 meter unna huset som brant. En sofagruppe, en kjøkkenkrok, en liten bokhylle — og et soverom med ekstraseng. That’s it.

En viktig grunn til at de ikke flyttet lengre bort, er at Kristoffer (15) har Aspergers syndrom. Han er overfølsom for forandringer.

I løpet av året er Kristoffer blitt konfirmert. Og fra hybelen har de daglig kunnet følge med på hva som gjøres med rehabilitering og gjenoppbygging av «gamlehuset».

— Hva som har skjedd med huset? Ekstremt lite, sier Bente.

- Stor papirmølle

— Det skal folk vite: Ting tar tid. Det er en stor papirmølle. Alt fra arkitekter som skal inn, til rive- og byggegodkjenninger.

Bente sier hun måtte le av den siste godkjenningen.

— Der måtte vi skrive under på at naboen får bygge nærmere oss enn fire meter. Man kommer liksom ikke utenom det, når husene ligger vegg i vegg, sier Bente med et skjevt smil.

Overgangen fra flere hundre kvadratmeter boareal til den knøttlille hybelen, beregnet på én person, har selvfølgelig vært stor.

Vil konfirmere seg hjemme

Men Bente og familien klager ikke. Ikke egentlig. De bare vil så veldig gjerne hjem igjen.

André (21) sier han gleder seg til å få tilbake baren de hadde, i tilknytning til stuen i andre etasje.

— Da skal vi ha den innflyttingsfesten, sier 21-åringen og nærmest gnir seg i henda bare ved tanken.

ÅPNET ARMENE: Elna Bønes, som oppgir at hun er «85 og et halvt år», åpnet kjelleren for familien Gandrudbakken etter brannen. - Det har vært trangt for dem. Rommet er beregnet på én, vet du. Det har ikke vært så lett for dem, sier den vitale damen.

Mathias på 13 er oppgitt over at ting i voksenverdenen kan ta så lang tid. Veldig lang tid.— Og det har vært direkte kjedelig å bo på 24 kvadrat. Jeg håper i hvert fall huset er klart til jeg skal konfirmere meg, sier 13-åringen.

Mamma Bente skyter inn:

— Samtidig ser vi så mye mer av de positive tingene som vi ikke så før. Og siden vi har bodd trangt, har vi vært nødt til å komme oss ut. Vi har sett mer av Bergen det siste året enn noen gang før.

Kvepper av lukter

Selv om det tar lang tid å få «gamlehuset» tilbake, er familien fornøyd med oppfølgingen fra forsikringsselskapet.

— De har tatt alt papirarbeidet, og det er jeg glad for.

— Eneste lille minuset er at alt med oppfølging av barna, å snakke med dem om brannen og så videre, det har jeg måttet ta selv. Jeg har ikke fått noe tilbud om psykolog. Selv kvepper jeg bare jeg kjenner lukter som kan minne om brannen, sier Bente.

Kristoffer sier han blir usikker når han er nær flammer. En lighterflamme kan være nok til å vekke de vonde minnene.

Flytter inn i kjelleren

I desember rykket familien Gandrudbakken ett hakk nærmere målet: De kunne flytte inn i kjelleren i huset sitt, der de før brannen hadde utleieleilighet.

Men resten av huset er stort sett bjelker og byggeplass.

BYGGEPLASS: Over ett år etter brannen i nabohuset, fremstår familiens hjem fortsatt som et skall som venter på å fylles med innhold.

Like etter brannen sa forsikringsselskapet at det ville gå cirka ett år før de kunne flytte hjem igjen. Nå er året gått. Og fortsatt gjenstår mye.— Det siste vi har fått høre nå, er at huset skal være klart til fellesferien 2013, sier mamma Bente.

— Byggmesteren skal begynne rett over nyttår, forteller André, som selv er tømrerutdannet.

21-åringen skal hjelpe til det han kan med å få tak, gulv og vegger på plass.

- Mye å savne

bt.no blir med på en befaring i huset som familien skal «få tilbake» om et halvt års tid. Kristoffer blir sentimental.

— Det er mye å savne i gamlehuset.

— Jeg hadde et lite kontorområde der jeg så å si bodde. Der borte, sier han og peker.

Sitronblidt motto

Mamma Bente viser frem et rom like ved stuen. Det er det gamle lekerommet i huset. Hun går inn og setter seg på huk inntil veggen.

— Jeg har vært innom huset når alt har vært som verst. Da har jeg satt meg på huk her inne, fordi det er det mest «hele» rommet i huset. Og så har jeg sittet og lengtet hjem.

På utsiden igjen ser Kristoffer mot huset og tenker på året som er gått. Så ser han på oss.

— Dere vet hva de sier: Hvis livet gir deg sitroner, lag sitronsaft.

- Kan dessverre ta tid

RoaldStigum Olsen er pressetalsmann i forsikringsselskapet Tryg,selskapet som har forsikringen på familien Gandrudbakkens hjem.

Han kjennerikke familiens sak konkret, og presiserer at han uttaler seg på genereltgrunnlag.

— Ting kan dessverre ta tid i disse sakene med gjenoppbygging, sier han.

— En hver gjenoppbygging skal godkjennes. Det skal inn søknader. Politietskal gjøre sin etterforskning. Den skadelidte vil kanskje endre på deler avhuset. Det skal nabovarsles, branntomten skal frigjøres og så videre.

Stigum Olsen påpeker at også håndverkere skal på plass, men at det erplanleggingen og prosessen før byggearbeidene som tar detmeste av tiden.

Føler med alle brannofre

— Vi er flinke til å stå for slike gjenoppbygginger. Siden vi har bygningerog hus som må gjenoppbygges landet over, er vi en av landets største utbyggere,sier pressetalsmannen.

Han understreker at han føler med familien Gandrudbakken - og alle andre somutsettes for lignende.

-Å måtte flytte etter en brann er noe avdet mest traumatiske et menneske kan oppleve. Jeg håper inderlig de bornoenlunde brukbart midlertidig. Og de skal vite at dette er saker som vi ogsåvil ha en løsning på så raskt og tidlig som mulig, sier Stigum Olsen.

VIL HA KONFIRMASJONSFESTEN HJEMME: - Jeg håper i hvert fall huset er klart til jeg skal konfirmere meg, sier 13 år gamle Mathias (nr. 2 f.h.).
Vegar Valde
UTSIKT: Fra altanen sin ser familien Gandrudbakken ned mot det som en gang var nabohuset. Bare kjellermuren står igjen av det.
Vegar Valde