Hvert år gjennomfører Fylkesmannen en systemrevisjon på barnevernsinstitusjonene. I 2009 er temaet hva som gjøres for å hindre overgrep. I fjor var det taushetsplikten, og året før handlet det om rømninger.

Men en systematisk gjennomgang av hvordan institusjonene håndterer rusmisbruk, har Fylkesmannen aldri hatt.

– Det har ikke vært tema hittil. Men det kunne godt vært det, sier Eirik Lyssand, seniorrådgiver hos Fylkesmannen.

Ingen sjekkliste for rus

Fylkesmannen gjennomfører også såkalte individtilsyn. Alle institusjonene får besøk minst to ganger i året. De som kan bruke tvangsmidler skal ha tilsyn fire ganger i året.

Her går man gjennom alle tvangsprotokollene, som føres når noe er beslaglagt, rom gjennomsøkt eller ungdom ransaket eller sperret inne. Tilsynsfolkene snakker også med ansatte og barna.

Heller ikke på disse tilsynene er det noen sjekkliste for rusbruk.

– Vi har hatt lite fokus på rusbruk i samtalene våre, sier Lyssand.

– Hvorfor ikke?

– Vi har ikke en behandlerrolle. Vi skal finne ut hvordan oppholdet fungerer.

– Men vil ikke rusbruk virke inn på dette?

– Jo, det kan du si. Men det er ikke alltid så lett å få ungdommene i tale. De vil jo ikke klage til oss over at de ikke får lov til å ruse seg.

– Men er det et argument for ikke å spørre?

– Nei, det er det jo ikke, sier Lyssand.

Integritet

Han sier de ansatte ofte tar opp rusproblematikken på eget initiativ.

– De klager ofte over at det blir for mye byråkrati og papirarbeid når de vil sjekke rom eller klær for narkotika, sier Lyssand.

Det er bare styreren eller dennes stedfortreder som kan gi ordre om ransaking. Det må foreligge en konkret mistanke, og vedtaket må begrunnes skriftlig.

– De ansatte ønsker seg ofte en generell adgang til å ransake. Vi mener det kun skal skje etter en individuell vurdering. Vi må ta vare på integriteten til barna og ungdommene, sier Lyssand.