Trykk play for å spille av bildefortellingen. Trykk på knappen til høyre for å se i fullskjerm-modus.

Foto/lyd/redigering: Bjørn Erik LarsenDet er nesten som om hestehodene ser på oss. Høyt oppe på loftet og dypt nede i kjelleren ligger rader med hester sirlig lagret. Hodet og hvert eneste ben er tatt vare på. Her er kasse etter kasse med hesteben i hylle etter hylle. Innerst inne, der det er lavest under taket, ligger hestehodene. Å se dem er en magisk opplevelse.

– Å etablere en så stor samling av dyreskjelett ville aldri skjedd i dag. Ingen vil være sprø nok eller ha penger til det, sier førsteamanuensis Anne Karin Hufthammer ved Bergen Museum, De naturhistoriske samlinger.

Historiske hester

Ikke mindre enn 202 hester fra 1900-tallet har Bergen Museum. Lofothesten og en fjording står utstilt i samlingene. Resten er lagret på loftet og i kjelleren. For 170 av hestene har museet en komplett samling av ben og hode.

Ikke nok med det. Bergen Museum har også de flotte benrestene av de 15 hestene som ble funnet ved Osebergskipet, samt restene av 12 hester fra Gokstadskipet.

29. oktober 1916 ble det truffet en departemental bestemmelse om at det ble opprettet en avdeling for husdyrskjeletter ved Bergen Museum. Målet var å få et sentrallager for Norge av hest og hund. Hensikten var å belyse våre husdyrrasers betydning tilbake i tiden. Ikke minst ble den store vitenskapelige betydning for en slik samling understreket.

En utfordring

Forsvarsdepartementet ga ordre om at hver eneste hest i kavaleriet skulle sendes til Bergen når de døde. De samme beskjeder ble gitt til sentrale hesteeiere over hele landet. Først på 1950-tallet sa Bergen Museum stopp. Da maktet ikke museet lenger å ta imot alle hestene.

– I år etter år har det vært en skikkelig hodepine å finne plass til alle disse skjelettene, sier Anne Karin Hufthammer.

De verdifulle hestene kom noen ganger inn med hud og hår. Prepareringen var en utfordring. Men samtlige ben ble tatt vare på etter alle kunstens regler. Anne Karin letter på lokket og viser oss hvordan bena er forskriftsmessig pakket i syrefritt papir og bobleplast.

Her var fra første stund et samarbeid med Statens stambokskontor. Skjelettene ble ikke bare overført til Bergen. Med hesten fulgte også stamtreet og alle de nødvendige opplysninger om hestens opphav. Opplysningene forteller litt om hvor viktig hesten var i Norge for 100 år siden.

Statussymbol

Landbruksdepartementet var interessert i en samling av hester i Bergen for å investere i avl. Hensikten var å forbedre fjordingen og dølehesten. Man var blant annet oppmerksom på at dølehesten hadde mer skader enn fjordingen. En av årsakene kunne være at dølen ble mer brukt til tungt skogsarbeid. Ved å følge stambøkene og undersøke hvilken hest som ble paret med hvem, var det mulig å si noe.

«H. Friele» står det skrevet med sort tusj på et hestehode. Det var kjøpmann Herman Friele som i januar 1917 ga sin hest til museet. Hodet er merket med BM 2867. – En vakker og god hest var et statussymbol før i tiden. Den var viktigere enn det en Mercedes er i dag, sier Anne Karin Hufthammer.

Historiske juveler

Ser vi nærmere etter, kan vi lese Norgeshistorie ut av hestene. Her finnes for eksempel to lofothester, ti nordlandshester, 80 fjordinger og 110 dølehester. Stamtavler og alle fakta om hestene gjør at museet også vet noe mer om hver eneste hest.

Hestesamlingen i Bergen ble snart kjent over hele landet. Ryktene gikk og folk visste om ulike kjente hester som var sendt inn.

«Hol Lofoten 1946» står det på en kasse. «Fjordhest Håkon 1902-1921» står det på en annen. Den kjente hesten «Baronen» ligger også lagret her.

Folk fra hele landet vil finne hesteskjeletter fra egne hjemtrakter her. Hestebenene er noe mer enn støvete ben. De er historiske juveler.

UTSTILT: Fjordingen og Nordlands-hesten er to av de verdifulle dyrene i De naturhistoriske samlinger.
Bjv?rn Erik Larsen
FRA GULV TIL TAK: Utallige hestehoder ligger på rekke og rad på loftet.
Bjv?rn Erik Larsen
BEN: I hver kasse finnes flere hundre ben.
Bjv?rn Erik Larsen
FORSKNING: Førsteamanuensis Anne Karin Hufthammer har god oversikt over alle hestehodene som finnes i samlingen.
Bjv?rn Erik Larsen