— Fuktighet er veiens verste fiende i teleløsningen, sier sivilingeniør Leif Bakløkk i Veiteknologiseksjonen i Statens vegvesen.

Han ønsker seg sol og varme til rask opptining av telesjiktet under asfalten, og minst mulig regn.

At vinteren kom brått og med sterk kulde før jul, ser han ikke negativt på. Det gjorde «innfrysingen» gunstig.

— Siden telen raskt gikk dypt, ble det ikke sugd opp så mye fuktighet til lagene i veikroppen som ligger like under asfalten («overbygningen»), sier Bakløkk.

Det er her skadene oppstår. Er massene i dette sjiktet så tette at vannet ikke siger unna, svekkes overbygningen. Asfalten sprekker, og i uheldigste fall blir sprekkene til store krater i veien.

— Hvilke veier er mest utsatt?

— De som har dårlig drenerende masser så dypt som telen går, noen steder mer enn to meter. Vanligvis gjelder det gamle veier. På nyere veier er det lagt vekt på å bruke telegunstige masser.

— Men på den flunkende nye motorveien på Sørlandet, bygd i offentlig og privat samarbeid er det telehiv inne i en tunnel. Har noen jukset?

  • Det har jeg hørt om, men jeg kjenner ikke saken. Her blir det nok gjort undersøkelser.