Administrerende direktør Stener Kvinnsland holder døren på gløtt for å unngå kutt i liggetiden på Kvinneklinikken, samt fjerning av sengeposter på Kirurgisk avdeling.

Han sier det kan være urealistisk å få vedtatt slike tiltak i styret.

Direktøren peker på at det er mulig å la være å gjennomføre de mest dramatiske kuttforslagene.

— Forutsetningen er at vi finner andre sparetiltak som vil ha tilsvarende effekt for budsjettet, sier Kvinnsland.

Kaster ballen til styret

— Fra et faglig medisinsk ståsted kan jeg forsvare spareforslagene som media har satt søkelys på de siste dagene. Men politisk og i opinionen vil det være vanskelig å få gjennomslag for de mest dramatiske forslagene, sier Kvinnsland.

Nå kaster han ballen over til styret.

— Jeg venter at styret vil gi oss signaler som kan gjøre oss i stand til å utarbeide en komplett tiltaksliste, sier Kvinnsland.

Han understreker at det ikke er mulig å fire på selve budsjettrammen.

— Helse Vest, som eier Helse Bergen, krever at vi gjør opp årets budsjett i balanse. Det betyr at vi må spare inn 217 millioner kroner i forhold aktiviteten i fjor.

- Har liten tid

Kvinnsland sier at styret og sykehusledelsen har stramme tidsrammer. Derfor håper han å få vedtatt totalbudsjettet og få styringssignaler på styremøtet onsdag neste uke.

— Dermed har vi tid til å justere budsjettet og komme tilbake med en komplett tiltaksliste for de enkelte avdelingene, sier Kvinnsland, som håper å ha hele sparepakken i boks i løpet av februar.

— Vi står foran et år med store utfordringer. Pasienter som trenger nødvendig hjelp må prioriteres, sier han.

— Men også pasienter med rett til annen helsehjelp skal få behandling. Vi skal sørge for at konsekvensene blir minst mulig, og at syke får hjelpen de skal ha, sier Kvinnsland.

Likevel mye penger

— Budsjettet er stramt, men realistisk, sier Oddvar Kaarbøe.

Han er forsker ved Institutt for helseøkonomi ved Universitetet i Bergen, og en av landets fremste eksperter i sykehusøkonomi.

Kaarbøe peker på at staten totalt aldri har bevilget så mye penger til sykehussektoren som i år.

— Tilskuddet til Helse Bergen har økt med hele fem prosent, sier Kaarbøe.

— Både styret, ledelsen og de ansatte står overfor store utfordringer. Men forslaget viser at ledelsen i Helse Bergen har tatt signalet fra de politiske myndighetene.

Han peker på at i fjor brukte Helse Bergen 260 flere årsverk enn det opprinnelig ble budsjettert med. Nå legges det opp til en reduksjon i lønnskostnadene.

— Skal Helse Bergen ha ambisjoner om å nå målet om balanse i regnskapet og slippe å dra med seg underskudd til kommende år, er det fornuftige tiltak, mener helseøkonomen.