— Det vil ganske sikkert ha stor betydning at kravet for å få produksjonsstøtte er blitt senket. Tidligere måtte bonden kunne dokumentere minst 30.000 kroner i årsomsetning for å få slik støtte. Men heretter er grensen senket til bare 20.000 kroner. Slik jeg ser det, vil denne endringen være et godt tiltak for å bremse nedleggingen av små og mellomstore bruk, sier førstekonsulent Sonja Ramsvik hos Fylkesmannen i Hordaland.

Ramsvik, som arbeider i landbruksavdelingen ved fylkesmannsembetet, er selv sauebonde på Askøy, med 75 lam og 38 voksne dyr i fjøset.

Få heltidsbønder

Om lag 2.000 hordalendinger regnes i dag som sauebønder, ifølge Ramsvik. De aller fleste har imidlertid et annet yrke som gir hovedinntekten.

Statistikken viser ellers at bare en fjerdedel av hordalandsbøndene kan kalles heltidsbønder. En stor del av dem er melkeprodusenter, eller fruktbønder.

Kulturlandskapet pleies

Slik årets jordbruksoppgjør er utformet er det flere elementer som vil være en håndsrekning til bønder som baserer seg på sauehold som attåtnæring. Beitetilskuddet for eksempel er økt med 72 mill. kroner for å opprettholde viktige kulturlandskap. Dessuten blir det innført et nytt driftstilskudd for spesialisert sauehold, på inntil 7.500 kroner per bruk.

Ifølge Landbruksdepartementets utregninger vil sauebøndene få en inntektsvekst på over 35.000 kroner per årsverk, mens inntektsøkningen generelt for bøndene er regnet ut til 17.000 kroner per årsverk.

KULTURLANDSKAP: I årets jordbruksoppgjør er beitetilskuddet økt med 72 millioner kroner. Dette er gjort for å opprettholde viktige kulturlandskap. ARKIVFOTO: KNUT STRAND