Det har den siste tiden vært rettet sterk kritikk mot etterforskningen av flere store drapssaker i Norge, blant annet Birgitte-saken og Orderud-drapene.

Riksadvokaten satte for to år siden sammen et arbeidsutvalg som har sett på etterforskningen i drapssaker med ukjent gjerningsmann. Hensikten var å gjøre etterforskningen bedre, og få ned antallet uoppklarte drapssaker. Utvalget er nå ferdig med arbeidet, og i disse dager kommer en rekke instanser, inkludert statsadvokatembeter og politikamre landet rundt, med sine høringsuttalelser til rapporten fra drapsutvalget. Høringsfristen er 15. september.

Utvalget går inn for at det i hvert politidistrikt skal håndplukkes et team av jurister og politifolk med spesialkompetanse som skal ta ansvaret fra første øyeblikk i drap og andre svært alvorlige saker.

Slik det er i dag er det den enkelte lensmann eller politimester som får ansvaret ut fra hvor forbrytelsen geografisk har skjedd. Drapsutvalget foreslår at dette endres, slik at det i hvert politidistrikt er en elitegruppe med spesiell kompetanse som tar ansvaret for etterforskningen både juridisk, teknisk og taktisk.

Varierende kvalitet

— Etterforskningsledelse er alfa og omega. Det er ingen hemmelighet at kvaliteten på etterforskningsledelsen, og dermed også kvaliteten på etterforskningen, varierer fra sak til sak. Det utvalget foreslår er svært fornuftig, og jeg kommer til å støtte forslaget, sier statsadvokat Randi Gabrielsen, som skal skrive høringsuttalelse på forslaget på vegne av statsadvokatene i Hordaland.

Kripos skal fortsatt være bistandsorgan, og ledelsesteamet skal bestemme i hvilke saker KRIPOS skal kobles inn.

— Noe av det viktigste i forslaget er at det håndplukkede teamet i hvert distrikt skal være klart til å ansvaret fra aller første øyeblikk.

Tabber helt i begynnelsen av en etterforskning kan føre til at viktige spor går tapt, sier Gabrielsen.

I tillegg til at utvalget går inn for en overordnet ledelse, vil de også ha en mye klarere instruks for etterforskningen av disse sakene.

— Målet er at de som har ansvaret, umiddelbart vet hva som skal gjøres. Dersom utvalgets forslag gjennomføres, kan vi få en kvalitetsheving av etterforskningen av alvorlige saker over hele landet, sier den erfarne statsadvokaten.

Vil registrere DNA

Et av de mer kontroversielle forslagene fra drapsutvalget, er at politiet skal få anledning til å registrere DNA-profiler på samme betingelser som de i dag kan registrere fingeravtrykk og ta bilder av personer som er siktet for kriminalitet.

— Jeg synes ikke det er problematisk dersom politiet får adgang til å registrere DNA-profiler på samme grunnlag som fingeravtrykk. Jeg ser på DNA-profiler som moderne fingeravtrykk, sier Gabrielsen.

— Dette er et bra initiativ fra Riksadvokaten., fordi det alltid er ting som kan gjøres bedre i etterforskningen av alvorlige saker. Arbeidet var kolossalt omfattende, sier utrykningsleder Asbjørn Hansen i Kripos. Hansen er en av Norges mest erfarne drapsjegere, og representerte Kripos i drapsutvalget.

Drapsutvalget ble ledet av statsadvokat Harald Strand i Oslo, og besto av representanter fra Riksadvokaten, statsadvokatembetene, politiet, Kripos og Justisdepartementet.

STØTTER FORSLAGET: – Tabber helt i begynnelsen av en etterforskning kan føre til at viktige spor går tapt, sier statsadvokat Randi Gabrielsen som støtter forslaget om et håndplukket drapsteam.
ARKIVFOTO: HELGE SKODVIN