— Her er det veldig mange unødvendige produkter, konstaterer Laura Drivdal.

Lokallagslederen i Framtiden i våre hender skuer utover hyllemeter på hyllemeter med rengjøringsmiddel på Coop Mega i Strømgaten. Her er spray for speil, spray for baderom og spray for kjøkken. Såpeflasker for mopp, flasker med double power og fettfjernende skurekrem. Men ingen av dem er særlig nødvendige, ifølge Drivdal.

— Reklame og markedstankegang gjør at mange tror de trenger veldig mange produkter for å holde det rent hjemme. Det er ikke riktig. Vi kan fint klare oss med ett eller to rengjøringsmiddel. Da unngår vi en masse emballasje og søppel, sier Drivdal og plukker med seg oppvaskmiddel og grønnsåpe.

— Det er ikke noe problem å vaske toalettet med oppvaskmiddelet, legger hun til.

Kortreist mat

25-åringen er mer bevisst på hva hun bruker pengene på enn de fleste av oss. Derfor er hun BTs guide i forbrukerjungelen denne formiddagen. Målet er å fylle en handlevogn med varer som er mest mulig klima- og miljøvennlig. Selv prøver Laura Drivdal å ha tre kriterier i bakhodet når hun er i butikken; At varen har minst mulig emaballsje, at den har reist kortest mulig og at den er økologisk.

— Jeg prøver å unngå at produktene er pakket inn mange ganger. Dessuten er det bedre med glassflasker enn plastflasker, fordi glasset er lettere å resirkulere, i alle fall her i Bergen, sier hun.

Vi har kommet til grønnsaksavdelingen. Økologiske gulrøtter, økologiske poteter og økologisk kålrot med bilde av bonden som har dyrket den havner raskt i handlevognen.

— Kålrot er undervurdert. Det er en utrolig god kilde til C-vitaminer. Egentlig kunne vi gjerne ha erstattet appelsinene med den, selv om jeg skjønner at folk vil spise appelsiner selvfølgelig. Det er jo kjempegodt, sier Laura Drivdal.

Kjøtt er klimaversting

Seks digre biologisk dyrkede epler blir godkjent, selv om de har reist helt fra Argentina og sørget for litt ekstra CO2utslipp på veien.

— Noen ganger kan det være vanskelig å velge mellom varer som er økologiske og varer som er produsert lokalt. Folk må bare vurdere hva de synes er viktigst. Selv vil jeg heller kjøpe tomater fra Spania enn tomater som er dyrket i norske drivhus. Drivhus innebærer veldig store utslipp av CO2, sier Drivdal.

Kjøttproduksjon er mye mer ressurs- og energikrevende enn produksjon av grønnsaker og fisk. Et kilo oksekjøtt gir utslipp tilsvarende 22,3 kilo CO2, mens et kilo poteter gir utslipp på drøye 200 gram CO2. De som ønsker å handle klimavennlig, bør derfor spise mest mulig fisk og grønnsaker.

BTs miljøguide er vegetarianer, men understreker at det ikke er nødvendig å kutte ut alt kjøtt.

— Jeg har hørt at det smaker godt med økologisk kjøtt, sier hun og tar med seg en pakke økologiske kjøttkaker fra Gilde.

Forbrukermakt

Generelt er nordmenn dårlige til å handle økologisk sammenlignet med våre europeiske naboer.

— Interessen er mye større i for eksempel Danmark og Tyskland. Utvalget er mye bedre også. Det er for eksempel vanlig å ha pakninger med soyaburgere ved siden av de vanlige hamburgerne, sier hun.

At forbrukerne har makt, er Drivdal ikke i tvil om.

— Etterspørsel er kjempeviktig. Jeg tror at utvalget av miljøvennlige varer vil bli bedre i Norge etter hvert. Det er bare et tidsspørsmål, sier hun.

Made in Thailand

I frysedisken ligger pakke etter pakke med norsk laks, torsk og sei. Miljøvennlig, uten lange transportetapper skulle man tro, men nei. Når vi sjekker emballasjen viser det seg at fisken er skåret og pakket i Thailand.

— Produktet har reist tur-retur Asia. Det betyr mye utslipp av CO2. Da er det faktisk bedre å kjøpe fisk som bare har reist en av veiene, sier Laura Drivdal.

Dermed ryker den norske laksen ut av handlevognen. Inn kommer en liten frossen ørret fra Peru.

Adm.org studenten tror hun bruker litt mer penger på mat enn hennes jevnaldrende gjør.

— Men forskjellen er nok ikke så stor. Jeg handler ikke bare økologiske varer. Det blir for dyrt, sier Drivdal.

25-åringen nærmer seg kassen med den velfylte handlevognen. Hun plukker med seg økologiske egg (mye bedre enn egg fra frittgående høner), yoghurt naturell i stort beger og styrer rakt forbi brusavdelingen.

Men godteri og kaker, det spiser hun gjerne.

— Jeg er opptatt av å vise de mulighetene det gir å handle miljøvennlig, sier Laura Drivdal før hun takker nei til bæreposer i plast.

Lillebø, Jan M.
Lillebø, Jan M.
Lillebø, Jan M.
Lillebø, Jan M.
Lillebø, Jan M.