- Systemet er for tungvint, sier Christian Myklebust.

Han er opprinnelig fra Stord, men studerer i Bergen og registrerte seg i fjor som blodgiver ved Blodbanken i Helse Bergen. Hver tiende uke får han innkalling til Blodbanken via SMS. Da han bodde på Stord i sommer, fikk han ny innkalling.

- Jeg fant ut at det var en blodbank på Stord, og tenkte jeg kunne gi blod der. Men da jeg kom dit, fikk jeg beskjed om at de ikke kunne ta imot blodet mitt fordi jeg var registrert i Bergen. Jeg måtte i så fall registrere meg helt på nytt på Stord, forteller Myklebust mens han gir blod i Blodbussen på Festplassen.

Felles register

Elisabeth Sperrevik Stene opplevde det samme da hun flyttet fra Bergen til Oslo for å studere. Hun måtte registrere seg på nytt og ta førstegangstester, til tross for at hun i to år hadde vært blodgiver i Bergen.

- Hvis blodbankene i norske helseforetak hadde samarbeidet, ville det vært mulig for studenter og andre som flytter å gi blod ved den lokale blodbanken der de drar, sier Sperrevik Stene som ønsker et nasjonalt blodregister.

Stoppes av Datatilsynet

- Vi skulle med glede hatt et felles journalsystem for blodgivere. Det som stopper oss er Data— tilsynet og landets pasientsikkerhetslover. Vi kan ikke engang dele dataregister med annet foretak innen Helse Vest som for eksempel Stavanger, sier avdelingssjef Einar Klæboe Kristoffersen ved Blodbanken, Helse Bergen.

Elisabeth Sperrevik Stene påpeker at det er blodmangel både i Bergen og Oslo. Hun er sikker på at blodbankene ville fått inn langt mer blod om folk slapp å registrere seg på nytt.

- Med et felles, nasjonalt register ville det bli mye lettere å få inn blod, og det ville forenkle jobben for de ansatte i blodbankene. Ved samarbeid kunne blodbanker med blodmangel fått enklere og billigere blod fra dem som har nok. Et samordnet system ville gitt mer flyt i levering til og fra ulike blodbanker og sykehus, sier Sperrevik Stene.

Håper på kjernejournal

I vår var situasjonen så prekær i Bergen, at man måtte kjøpe blod fra Stavanger til 6000 kroner literen. Nå er det bedre blodtilførsel, men det er alltid behov for mer. Blodbanksjefen i Helse Bergen håper at innføring av såkalt kjernejournal vil bedre situasjonen for blodbankene og blodgiverne.

En kjernejournal skal inneholde de viktigste opplysningene om pasienten, og er særlig tenkt brukt i akutte situasjoner for å hindre at verdifull behandlingstid går tapt på grunn av manglende informasjon. I høst skal kjernejournal prøves ut i noen kommuner. Når erfaringene fra disse er evaluert, skal den etter planen innføres nasjonalt.

Vil ikke ha fri flyt

Datatilsynet har støttet forslaget om å etablere en slik journal. Men juridisk direktør i Data-tilsynet, Kim Eilertsen, håper ikke det samtidig vil føre til at informasjon om blodgivere blir tilgjengelig i alle helseforetak.

- Blodgiving handler ikke om akutt helsehjelp, og informasjon om en blodgiver bør ikke flyte fritt frem og tilbake i Helse- Norge. Men det kan være at man i fremtiden kan komme til en ordning der blodgiver gir samtykke til at en Blodbank kan overføre informasjon til en annen. Rent juridisk burde det være mulig, men det er viktig at blodgiver selv styrer informasjonsstrømmen, sier Kim Eilertsen.

Så når Christian Myklebust er ferdig med økonomistudiene ved Høgskolen i Bergen, får han kanskje lov til å gi blod hjemme på Stord også.

- FOR TUNGVINT: Christian Myklebust fikk ikke gi blod på Stord.
Leif Gullstein