Trond Nygard-Sture

Gard Steiro

Tor Olav Mørseth

Simon Simonnæs og Bård Trones er gründerne bak dørvakt-suksessen Bergen Vaktvesen AS. Siden etableringen i 1996 har de bygd opp selskapet til byens desidert største på dørvakttjenester. Ifølge Simonnæs er Bergen Vaktvesen trolig også størst i Norge på utleie av denne type tjenester.

Selskapets opplyser på sine nettsider at de vokter en rekke av Bergens mest kjente utesteder. På listen står blant annet Rick`s, Metro, Soho, Portofino, Scotsman, Bergen Airport Hotel og Hotel Orion. Olav Thon Gruppen er selskapets største kunde.

Nettsiden forteller også at Trones og Simonnæs har lang erfaring som dørvakter, og at med suksessrike idrettskarrierer bak seg hadde de «ingen problemer med å rekruttere dyktig personell.»

Bergens Tidende har gjennom Arbeidstakerregisteret fått tilgang til en liste over ansatte i Bergen Vaktvesen. Denne listen har avisen sammenholdt med politiets registre over straffesaker, dommer og bøter.

Resultatet er slående.

Sparket inn bilrute

Flere av dørvaktene er dømt for narkotika— og voldsforbrytelser. Enkelte av forholdene er så alvorlige at de har endt med ubetinget fengselsstraff, andre har kun ført til bøter. Noen dørvakter er domfelt før de begynte i selskapet, mens andre har gjort seg skyldig i lovbrudd etter at de ble fast ansatt.

Så sent som 25. februar i år måtte en dørvakt møte i Bergen tingrett tiltalt for grov vold.

Den 31 år gamle vakten og hans kollega var den 7. april i fjor på vei hjem etter et oppdrag på Sletten. De to hadde hatt ansvar for vaktholdet ved et russearrangement.

På vei hjem ble de to dørvaktene forbikjørt av en ungdomsbil. Vaktene reagerte sterkt på dette. De mente føreren av bilen hadde utsatt dem for fare.

Det endte med at vaktene tvang ungdomsbilen til å stanse på Flyplassveien. Den unge føreren ble så redd at han låste bildøren. Det hjalp ikke.

Den 31 år gamle dørvakten sparket gjennom bilruten og traff sjåføren. Den unge mannen pådrog seg flere kutt i ansiktet. Han har i dag fortsatt flere arr etter overfallet.

Bergen tingrett mente at dørvakten hadde gått frem på en unødig brutal måte, og at fornærmede lett kunne fått langt alvorligere skader. 31-åringen ble dømt til 120 dagers ubetinget fengsel. Han måtte også betale 12.700 kroner i erstatning til offeret.

Ni måneder etter at dommen falt jobber 31-åringen fortsatt som dørvakt.

Skalle på Stadion

I arkivene til Bergen tingrett finnes flere eksempler på at enkelte dørvakter ikke har klart å styre temperamentet sitt.

I 1997 ble en 23 år gammel mann dømt for grov vold mot en fotballsupporter utenfor Stadion. 23-åringen sa i retten at han følte seg provosert etter at mannen hadde forsøkt å sparke ham i skrittet. 23-åringen hadde grepet tak offerets skjortekrage, trukket ham mot seg, og skallet ham i pannen.

Offeret ble kjørt med ambulanse til Haukeland sykehus, hvor man konstaterte brudd i pannen. Bruddet var så komplisert at det ikke kunne leges på naturlig måte. Legene måtte erstatte knuste benbiter med en metallplate.

23-åringen ble 12. august 1997 dømt til 36 dagers betinget fengsel. To år senere ble han fast ansatt i Bergen Vaktvesen. Der jobber han fortsatt.

En annen dørvakt ble i 1994 dømt for å ha slått ned en tilfeldig forbipasserende syklist. Bakgrunnen var at syklisten, ved å peke mot hodet, hadde vist hva han syntes om dørvaktens egenskaper som sjåfør.

Dørvakten stoppet syklisten og slo ham i hodet så han falt om og besvimte. Deretter kjørte han fra stedet.

I retten forklarte dørvakten utbruddet med at han hadde en «dårlig dag».

Han ble dømt til betinget fengsel for vold og besittelse av store mengder anabole steroider.

Dette skjedde flere år før han ble ansatt i Bergen Vaktvesen.

Nåværende ansatte

Dette var bare noen eksempler. Per i dag står 54 personer registrert som ansatt i Bergen Vaktvesen. Dette er deres kontakt med politi og rettsvesen:

— 11 av de 54 ansatte har dommer på rullebladet. Disse har pådratt seg til sammen 18 dommer. I tillegg har fire andre personer skaffet seg fem bøter. Dermed har 15 av 54 - hver fjerde ansatte - fått rettslige straffereaksjoner mot seg.

— I tillegg er 18 registrert i politiets straffesakregister - STRASAK. Det vil si at de enten er eller har vært under etterforskning for straffbare forhold. Det dreier seg ikke bare om vold, men også vinning- og narkotikaforbrytelser.

— Totalt har hele 34 av de registrerte 54 ansatte på en eller annen måte vært i klammeri med politiet. Det er over 60 prosent av arbeidsstokken.

Ifølge Simon Simonnæs er seks av disse 34 sluttet i selskapet, uten at Bergen Vaktvesen har meldt fra til Arbeidstakerregisteret.

Tidligere ansatte

Bergens Tidende har også sjekket rullebladene til personer som har sluttet i selskapet:

— 13 personer har samlet totalt 29 dommer og fire bøter på rullebladet (28 prosent av de tidligere ansatte). I tillegg har tre andre personer pådratt seg en bot hver. Dermed har 14 av 40 personer - hver tredje person - fått rettslige straffereaksjoner mot seg. Noen hadde dommer før de ble ansatt, andre har hovedsakelig kommet på kant med loven etter at de sluttet.

— I tillegg er 12 enten under etterforskning, eller har vært under etterforskning av politiet for vold, vinning eller narkotikakriminalitet..

— Det betyr at 25 personer er eller har vært under etterforskning (over 60 prosent).

Oppsummert: 29 av 94 nåværende og tidligere ansatte har pådratt seg nesten 50 dommer og over 10 bøter. Ytterligere 30 personer er registrert i STRASAK.

Det må presiseres at personer som står i registeret ikke nødvendigvis har gjort seg skyldig i en kriminell handling. Politiet gjør ikke en vurdering av skyldspørsmålet når de registrerer en straffesak. Dessuten blir saker værende i systemet også etter at de er henlagt.

Videre er det en kjensgjerning at dørvakter er en utsatt yrkesgruppe. Enkelte av dem har vært offer for åpenbart grunnløse anmeldelser. Andre kan ha vært etterforsket for forhold som ikke har relevans i forhold til jobben som dørvakt, for eksempel trafikkforseelser.

fakta/politiets registrering

— STRASAK er politiets sentrale registreringssystem for behandling av straffesaker. Dekker alle registrerte lovbrudd ved landets politidistrikter.

— I STRASAK registreres blant annet personen som er anmeldt, type lovbrudd og gjerningssted. Også fornærmede i saken blir registrert.

— At man står i STRASAK betyr ikke nødvendigvis at man har gjort seg skyldig i et straffbart forhold. Ferdig etterforskede saker blir lagret i cirka to år. Det gjelder også saker som henlegges av politiet

— Det Sentrale Straffe- og Politiopplysningsregisteret (SSP) administreres av Kripos. Registeret inneholder dommer og informasjon om personer som er pågrepet i straffesaker.

KILDE: DATATILSYNET

Gründer: Simon Simonøs er en av gründerne bak Bergen Vaktvesen. Selskapet er byens største og vokter en rekke av byens kjente utesteder. (Foto Rune Sævig)