Tre av de Statoil-ansatte som overlevde terrorangrepet i Algerie i januar, snakket torsdag om dramaet som tok 40 sivile liv 16.-19. januar i år.

Statoil-ingeniørene Kolbjørn Kirkebø (51), Bjarne Våge (57) og Thure Ingebrigtsen (57) kom alle fra gisseldramaet i In Aménas med livene i behold.

Mange av kollegene deres var ikke like heldige.

— Jeg har ikke klart å føle så mye glede over å ha overlevd. Jeg tenker mye på alle vi mistet, og på alle som ikke fikk sine hjem i live, sier Kirkebø.

13 begravelser

Selv ble han truffet i foten av et prosjektil da bussen han satt havnet midt i en skuddveksling mellom terroristene og algeriske styrker.

Han berget livet ved å ligge på gulvet mens kulene haglet rundt ham. To timer senere ble han fraktet i sikkerhet til en militærleir utenfor In Aménas.

— Jeg ventet bare på at terroristene skulle komme inn i bussen og skyte oss, sier han.

Kirkebø har vært i sju begravelser siden gisselangrepet. Den siste ble gjennomført forrige fredag. Våge og Ingebrigtsen har vært i tre hver. De har fordelt dem mellom seg for å rekke over så mange som mulig.

— Det er viktig å støtte de pårørende så mye vi kan. Vi var nære kolleger med alle sammen. Om vi representerer Statoil, BP eller Sonatrach betyr ikke så mye der nede. Der er vi ett team, sier Kirkebø.

40 ansatte ble drept i løpet av de tre dagene aksjonen varte. Fem av dem var nordmenn.

- Våre siste sekunder

Algeri03.jpg

Bergenseren Thure Ingebrigtsen (57) barrikaderte seg på et åtte kvadratmeter stort kontor mens to terrorister skjøt seg inn i naborommene. Så kom turen til døren der han og fire andre gjemte seg bak. De lå nærmest oppå hverandre.

— Jeg husker at jeg tenkte: «Kommer terroristene seg gjennom døren nå, er dette våre siste sekunder», sier prosessingeniøren fra Bergen.

To velrettede spark var ikke nok til å få døren opp, og terroristene forsvant.

Måtte la to ligge

57-åringen klarte å holde seg i skjul for terroristene i In Aménas i to og et halvt døgn. Først ved å gjemme seg på to forskjellige kontorer. På vei mellom de to skjulestedene møtte de hardt skadde kolleger.

— Det kom to menn vi senere skjønte var kolleger sjanglende ned veien. Bilen de satt i hadde eksplodert, og bomben ble utløst av terroristene selv, sier Ingebrigtsen.

Mennene måtte de til slutt forlate. De var for hardt skadet. Senere fikk Ingebrigtsen vite at de døde.

16 timer i ørken

Redningen hans ble en 16 timer lang tur i Sahara-ørkenen. Ved 23-tiden fredag kveld, nær tre døgn etter at terrorangrepet ble innledet, fant de selv frem til en militær kolonne som sto langs hovedveien.

Den ene av de åtte i følget hadde pacemaker, mens andre ikke var vant til å gå over store distanser. Formen var skral hos de fleste.

— Jeg var rimelig dehydrert, og vann ble en stor bekymring. Mange av oss gikk på ren vilje. Det er ganske utrolig, egentlig, sier Ingebrigtsen.

Ikke bestemt seg

Tiden etter hjemkomsten har vært tøff for alle tre. De er i jobb, men preges av det de har opplevd.

— Det går opp og ned for min del. Det plager meg litt at vi ikke fikk gjort nok for de to vi måtte la være igjen. Men det går fremover, sier Ingebrigtsen.

De har snakket mye sammen om det som skjedde. Den beste terapien har de funnet i hverandre. Ennå er det for tidlig å si om de noen gang kommer til å jobbe i Algerie igjen.

— Først må vi få bekreftet at det er trygt. Så får vi ta vi en avgjørelse. Den skal tas i samråd med familiene våre, sier Kolbjørn Kirkebø.