— Det var guddommelig å være klubbformann for denne gjengen. 600 mann stilte på enkelte møter, beretter John Sakseide mens vi rusler utover utrustningskaien på det nesten øde verftsområdet.

100 tonns-kranen skrever majestetisk over oss, men kjempen har ingenting å henge kroken i. BMV Laksevåg er historie. Laksevåg verft er historie. Klubben til Sakseid'n er historie.

Den 29. august 1949 begynte guttungen i lære på snekkerverkstedet til BMV. Ukelønn kr. 32,84. Han hadde status som løpergutt. Hvis den herskende direktør trengte sigaretter, måtte løpergutten beinfly til butikken etter en pakke Teddy.

Makeløs flaks

Det var for øvrig bare så vidt at Sakseide kom seg ut i arbeidslivet. Makeløs flaks gjorde at skolegutten slapp levende fra bombingen av Holen skole 4. oktober 1944.

Femti år seinere var han også nesten ved veis ende. Prest ble hentet til sykesengen. Da klasket fagforeningskjempen hånden i lakenet og forlangte at kirurgen åpnet opp og fjernet djevelskapen som hadde satt seg fast innabords. Den kloke lege så gjorde - og takk for det.

I gullårene var Bergens Mekaniske Verksteder i Solheimsviken og på Laksevåg Bergens største industriarbeidsplass.

— Vi jobbet akkord. Alle var avhengige av hverandre og det skapte et fantastisk kameratskap. Arbeiderne bodde i nabolaget. Tidlig om morgenen hørte du treskoene klapre ned Håsteinsgaten. Åtte Laksevågs-busser sto utenfor porten hver ettermiddag og fraktet folk hjem, erindrer han.

Den store marsjen

Sakseide hadde på det meste 900 kjeledresskledde i ryggen. Klubbformennene på BMV visste hvem de var til for. I mars 1974 marsjerte 7000 av regionens fagorganiserte over gamle Nygårdsbro til sentrum for å markere misnøye med prisgalopp og lønninger.

Skikk og bruk i «rørsla» var at nasjonale saker ble tenkt og reist sentralt, så engasjementet i Bergen forårsaket rystelser like til toppen av LO- og Ap-pyramidene i hovedstaden. Bråkebøttene fra Bergen ble kalt inn på teppet hos A-eliten.

— Men vi forsto hverandre, ler Sakseide.

Jern- og Metall-karene i Bergen hadde innledet en ny epoke i storfamilien.

For usynlige

Sakseide synes våre dagers bedriftsklubber skaper for lite trøkk nedenfra.

— Kanskje er folk for mette, vi var sultne, ville ha mer av kaken, sier han som tidlig lærte seg det språk som tales i maktens korridorer.

Sakseide pakker ikke argumentene i bomull. Den røffe formen har skremt mindre hardbarka debattanter.

— Alt skal være så fisefint nå til dags. Ordbruken hos min generasjon kan skyldes at vi vokste opp med en annen tone på arbeidsplassen, forklarer pensjonisten som det siste året er blitt bypolitiker - som opprykket varamann.

Uheldig samliv

— Bør LO og Ap skille lag?

— Jeg har alltid vært mot kollektiv innmelding i Arbeiderpartiet og tror ikke slike tette bånd er riktig i dag. Samspillet mellom de to har fremdeles mye for seg under visse omstendigheter, men LO-lederen behøver ikke sitte som leder i valgkomiteen i Ap, sier han - uventet diplomatisk i formen.

I 1979 ga han følgende karakteristikk av et konkurrerende parti: «Høyre har aldri gjort noe som bedrer fagbevegelsens kår.»

Glede og skuffelse

Klubbformann - ikke klubbleder i BMV, produktivitetssekretær, Fellestillitsmann i Akergruppen og informasjonssjef i BMV. Han havnet midt i innføringen av bedriftsdemokratiet og satt ved styrebordet sammen storkapitalist Fred. Olsen og senere NHO-direktør Karl Glad.

Når vi spør om de viktigste resultatene av arbeidskampen, svarer eks-løpergutten etter betenkningstid:

— Bedre arbeidsmiljø, mindre slit og holdningsendringer hos ledelsen.

— Og den største skuffelsen?

— Skammelig dårlig pensjoner i privat sektor, svarer han som forlot arbeidslivet med asbestskader i begge lungene.

Han fikk styggedommen i seg da han arbeidet som snekker.

Hjertebarna

Ingen trucker, ingen fabrikkfløyte - bare borte under Kringsjåveien finnes liv som minner om et skipsverft. Der virker IFOS (Industriens faglige opplæringssenter) - Sakseides arbeidsplass de siste 10 årene, først som direktør og siste etappe som utviklingssjef.

IFOS gir fengselsfugler sjansen til en yrkeskarriere og her skoleres folk i alle aldre og av alle hudfarger til sveise- og platearbeidere, de er alle Sakseides hjertebarn. Arbeiderbevegelsens idealer - likhet, brorskap og rettferdighet blir aldri umoderne for denne karen.

Sakseide våget å stille krav til innvandrerne lenge før dette ble politisk trendy. For tre år siden ble dette rause menneske hedret med Kongens gull for sin mangfoldige samfunnsinnsats.

Tordenrøsten fra Laksevåg vil ikke stilne ved arbeidstidens slutt. Avisenes leserbrevredaktører vil ikke få fred, heller ikke samfunnets maktpersoner. Kontaktnettet er til for å brukes.

De unges mann

Kanskje er det en skjebnens ironi at han denne uken begeistres av Høyre-statsrådene Kristin Clemet og Erna Solberg som vil gjøre noe for de skoletrøtte, de som lett kan bli tapere.

— La de unge få lære seg et fag, ikke kvel dem med teori, det kan komme siden, mener en som taler av livslang erfaring.

Pensjonistlivet hans vil bestå av daglige lange turer med den svenske lapphunden «Tiko» politiske møter, en visitt innom IFOS i ny og ne og en øl på Skipperstuen.

— Det er viktig å prate med folk.

TAKKER AV: Særdeles oppegående pensjonist - John Sakseide, takker for seg etter 52 år i arbeidslivet.
FOTO: KNUT STRAND