Det er bursdag! Mahmoud Abu Alhayja fyller 33 år. Med et pledd over beina sitter han i sofaen i hjemmet.

Han er på besøk, for vanligvis bor det fullstendig hjelpetrengende bursdagsbarnet på sykehjem. Nå er hele mannen et stort smil.

— Velkommen, velkommen! sier han.

Skåler med frukt og bær står på bordet. Bistandsadvokaten hans de siste to årene, Line H. Ingebrigtsen, putter et jordbær i munnen på ham. 33-åringen gomler fornøyd på det store bæret.

Han var en bra mann og en god pappa. Han lekte med ungene, jobbet, fisket, elsket å svømme

— Hva heter du, spør han advokaten sin.

De håndhilser nok en gang.

Retten: En mild dom

60 dagers fengsel – 30 av dem betinget – ble straffen for den ruspåvirkede sjåføren som skadet Mahmoud Abu Alhayja for livet.

En mild dom, konkluderer Bergen tingrett selv. Mens straffenivået i både volds- og sedelighetssaker har gått opp, reagerer advokater, justispolitikere og politijurister på det de mener er lave straffer for alvorlig kriminalitet i trafikken.

MAHMOUDS GOLF: Slik så Mahmouds bil ut etter påkjørselen i Lyderhorntunnelen i Bergen i mai 2011. Retten slår fast at føreren av bilen som kom bak holdt minst 130 km/t. FOTO: POLITIET

Natt til søndag 8. mai 2011 ved Lyderhornstunnelen i Bergen.

Vakten var over. En 38-åring skulle hjem. Det samme skulle en kollega. De to, i hver sin bil, lå svært nær hverandre. Førerne presset seg forbi en bilist i det veien fikk to felt.

De kom «som en kule», forklarte bilisten i retten. Han syntes det så ut som om de kappkjørte.

Bilisten ble ikke det eneste vitnet. Også to andre kolleger ble passert. «Tullkjøring», mente en. De reagerte på farten og hvor nær de to bilene lå.

«Dette går skitt», tenkte en av dem.

Inne i tunnelen kom de to kappkjørerne mot en sving. En av dem blinket seg inn i høyrefeltet og senket farten. 38-åringen passerte ham.

Samtidig hadde Mahmoud kjørt hjem fra en kamerat på Sotra. Han skulle hjem til leiligheten i Sandviken, til en kone som var gravid i femte måned og en liten gutt som sov.

Bilen som kom rett bak ham i Lyderhornstunnelen, holdt minst 130 km/t, ifølge Vegvesenets ekspert.

— De siste årene er det gjort mye for å heve straffene for volds- og sedelighetsforbrytelser. I trafikksaker med betydelig skade har straffene ligget lavt lenge – og gjør det fortsatt, sier advokat Line H. Ingebrigtsen.

- Røykte en joint

Hun er bistandsadvokat for Mahmoud Abu Alhayja, og mener straffen for gjerningsmannen på ingen måte gjenspeiler alvoret og konsekvensene.

— Fengselsstraffen er ikke strengere enn hva man får for å kjøre med over 1,5 i promille, uten å skade noen. Det ligger ingen avskrekkende effekt i straffenivået slik det er nå, sier hun.

FOR LAVT: Mahmoud sammen med bistandsadvokat Line H. Ingebrigtsen. Advokaten mener straffenivået i trafikksaker à la Mahmouds på ingen måte gjenspeiler alvoret og konsekvensene. - Det er ingen avskrekkende effekt i de straffene som gis i dag, sier hun.
Ørjan Deisz

Ingebrigtsen kritiserer ikke dommen i seg selv, men det etablerte straffenivået.

— I de alvorlige trafikksakene med skade dømmes man for uaktsomhet, ikke en forsettlig handling. Sjåføren som kjørte på Mahmoud tok bevisst en sjanse, i likhet med andre som kjører fort og kanskje i rus. De bør innse at det de gjør kan føre til alvorlig personskade, sier Ingebrigtsen.

I tillegg til farten, viste blodprøven til 38-åringen funn av THC, virkestoffet i hasj. I den kliniske undersøkelsen gjort samtidig, virket han ikke påvirket. Blodprøven viser at han likevel «med høy grad av sannsynlighet» var nettopp det, ifølge Folkehelseinstituttet.

I retten forklarte mannen at han hadde røykt en joint kvelden før. Han hadde vært på arbeid og virket upåvirket. Retten konkluderte med at de høye verdiene i blodprøven tilsvarte en alkoholpromille på 0,8.

Jeg skjønte lite av det politimannen sa. Han spurte om jeg var konen til Mahmoud og leste opp skiltnummeret på bilen vår. Jeg trodde Mahmoud hadde fått en bot eller noe

Politiadvokat Tore Johan Sørland var aktor i saken mot føreren som kjørte på Alhayja. Straffen ble som han ba om, 30 dagers ubetinget fengsel og 30 dager betinget fengsel. Da han så på tilsvarende saker før rettssaken, fant han at det ikke var grunnlag for å kreve strengere straff.

— Ut fra konsekvensene, synes jeg umiddelbart at straffene gjennomgående er lave i disse sakene. Jeg tror folk flest synes det er underlig.

Straffelovens paragraf 238 omhandler det som på paragrafsk heter «den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder betydelig skade på legeme eller helbred».

Strafferammen er fengsel inntil tre år.

«I praksis ligger utmålingen i det nedre sjikt av strafferammen», skriver Line Ramm Bjerke i Justisdepartementets lovavdeling i en e-post til BT.

Ingen bremsespor

I Lyderhorntunnelen, etter en sving, hadde Mahmoud Abu Alhayja blinket ut i venstrefeltet. Rett bak ham kom 38-åringen i stor fart. Det ble ingen bremsespor. Bilen bak stoppet ikke før den dundret inn i hekken på Mahmouds røde Golf.

AKTIV: Før ulykken var Mahmoud en aktiv og sportsinteressert mann som jobbet mye. Her er han på fisketur på Sotra i sitt «gamle» liv. FOTO: PRIVAT

Golfen, en 94-modell, skjente over i høyre kjørefelt, traff betongkanten og deretter betongveggen. Bilen roterte flere ganger før den stoppet, 90 meter lenger borte.

Inni satt Mahmoud med alvorlig hjerneskade, lungeskader og flere brudd på ryggsøylen. Han brukte høyst trolig ikke bilbelte.

38-åringens bil traff kanten på andre siden av veien og gikk rundt på taket. Føreren kunne klatre uskadet ut.

I Sandviken, i firetiden samme natt, fikk Dana Abu Alhayja, Mahmouds kone, en telefon.

Det var politiet som ringte.

— Jeg skjønte lite av det politimannen sa. Han spurte om jeg var konen til Mahmoud og leste opp skiltnummeret på bilen vår. Jeg trodde Mahmoud hadde fått en bot eller noe, sier konen i dag.

Hun ringte en venn for å få hjelp. Vennen snakket med politiet og ringte tilbake til Dana.

— Han sa han ville hente meg og kjøre meg til Haukeland. «Hvorfor», spurte jeg. «Det har vært en kollisjon», var svaret.

Skyldte på Alhayja

I februar i år måtte mannen som krasjet inn i Alhayjas bil møte i Bergen tingrett. Rettssaken gikk over to dager. Den tiltalte sjåføren sa seg uskyldig. Han sa han hadde holdt fartsgrensen, at Alhayja plutselig hadde skiftet fil rett foran ham – og at han ikke hadde mulighet til å unngå kollisjon.

Det samme forteller han til BT.

— Den dommen er full av feil. Jeg var overhodet ikke ruset. Hasj ligger i blodet i mange måneder. Det var ingen kappkjøring. Jeg holdt kanskje 100-110, ikke 130–140. Og ifølge dommerne var det ikke noe feltskifte. Det stemmer heller ikke. Jeg har en kollega som så bilen hive seg inn rett foran meg, sier 38-åringen.

Kollegaen vitnet for ham i tingretten.

De tekniske bevisene viste at Alhayja, om han hadde skiftet felt, hadde fått rettet opp bilen og avsluttet feltskiftet.

HJEMME PÅ LÅNT TID: Mahmoud med sine to barn Malak (1) og Shadi (3 år). Han fikk feire 33-årsdagen med barna i sitt eget hjem, men har ikke kunnet overnatte hjemme etter ulykken. Han er avhengig av rullestol og trenger så mye hjelp at det er uoverkommelig for konen.
Ørjan Deisz

«Dersom tiltalte hadde kommet kjørende i lovlig hastighet, hadde det dermed vært god tid til å gjennomføre et slikt feltskifte. Den eneste grunnen til at fornærmedes angivelige feltskifte kom brått på tiltalte, var således hans egen uforsvarlige fart», skriver dommer Svein Opdahl i Bergen tingrett.

Resultatet: 60 dagers fengsel, halvparten av dem må han sone. En bot på 60.000 kroner. Tap av førerretten i tre år. Og han må betale 250.000 kroner i oppreisning til Alhayja. 38-åringen anket ikke, av frykt, sier han, for å måtte betale mer i erstatning.

I hjemmet nikker konen mot sofaen der ektemannen sitter.

— Dommen er lite streng. Se på Mahmoud nå. Han kan ikke passe barn eller noe, sier Dana Abu Alhayja.

— Men hva kan jeg gjøre? En straff endrer uansett ingenting for meg.

Rettsfølelsen

Per Oretorp er assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet LTN, tidligere Landsforeningen for trafikkskadde i Norge. Han har lest dommen i Alhayjas sak, og synes rettspraksisen bør utfordres.

— Hvis denne saken gir 60 dagers fengsel, og halvparten er betinget, hvilke saker er det da som skal gi maksimalstraffen på tre års fengsel?

Riksadvokaten har tidligere skrevet at «straffeutmålingen i slike saker vil måtte variere betydelig, og at det kan vanskelig gis nærmere generelle påtalemessige retningslinjer«».

Oretorp tror dommer i alvorlige trafikksaker ligger fjernt fra vanlige folks rettsfølelse.

— Jeg har full forståelse for at allmennheten reagerer på så korte straffer når konsekvensene er så alvorlige. Her er det en mann som helt uskyldig er ødelagt for livet. Hvorfor skal man se mildere strafferettslig på det, sammenlignet for eksempel med å slå ned noen på byen, spør han.

Men er det en relevant sammenligning? Delvis, sier politiadvokat Tore Johan Sørland.

— Om du slår til en på byen og nesen hans knekker, kan du få en straff på fem måneders fengsel. Det samme hvis du slår noen i ansiktet og de får et kutt som må sys. Sammenlignet med straffenivået i voldssaker, blir det selvfølgelig lavt med 30 dager ubetinget for å kveste noen for livet i trafikken.

Så er det ulikhetene: Å slå til noen er noe du bestemmer deg for å gjøre – eller, som det heter i jussen, å handle med forsett. Slag mot hodet er noe vi alle vet kan gi store skader.

— Men med fart langt over fartsgrensen, kanskje kombinert med rus, da vet du som sjåfør at en bil har et stort farepotensial. Og du har selv bidratt til å øke risikoen betraktelig. Hvis det da skjer noe, synes jeg ikke det er helt på siden å sammenligne med straffer for vold på byen.

Politikerne overrasket

De er vanligvis uenige om mye, men på Stortinget er både Jan Bøhler (Ap) og Andre Oktay Dahl (H) overrasket over at straffene ligger i det nedre sjiktet av strafferammen. Begge er justispolitiske talsmenn for sine partier.

— I disse sakene ligger faktisk strafferammen der, med fengsel inntil tre år. Jeg blir bekymret om man i veldig høy grad bruker den nedre delen. Det er meningen å bruke hele skalaen. Det er jo derfor den er gitt, sier Bøhler.

Han oppfordrer domstolene til å vise at de vil bruke strafferammen.

— Det er et stort spørsmål om det er riktig å legge straffenivået i så alvorlige saker så lavt. Det bør vi få en oversikt over og vurdere politisk, sier Bøhler.

Dahl sier han synes 30 dagers soning høres lavt ut.

— Generelt bør straffenivået også på denne type saker opp. Men det er også en fengselskapasitet som er noe sprengt. En praksis må endres, strafferammer må endres, det tar tid. Er det et stort omfang av disse sakene, er det mulig vi vil endre det, sier han.

Mahmouds bistandsadvokat, Line Ingebrigtsen, mener straffenivået delvis kan forklares med at få av sakene går helt til Høyesterett.

— Det ligger ingen signaler fra lovgiver eller riksadvokat om å heve straffenivået i alvorlige trafikksaker med stor personskade. Uten signaler ligger det heller ingen oppfordring til å drive opp nivået, sier hun.

— Foreløpig har lovgiver og domstoler sagt at "sånn er det". Enten må det en lovendring til, med høyere strafferamme. Eller så må regjeringen gjøre som i voldssaker og heve straffenivået i alvorlige trafikksaker innenfor gjeldende strafferamme, sier politiadvokat Tore Johan Sørland.

«Vesentlig forringet livskvalitet»

I leiligheten i Bergen sitter 23 år gamle Dana Abu Alhayja igjen med ansvaret for to små barn – og en mann som må besøkes på sykehjem.

Det har hun gjort mange ganger ukentlig de siste to årene.

Mahmoud, en tidligere aktiv, arbeidsom og sportsglad småbarnspappa, er lenket til rullestolen for alltid. På to år har han aldri sovet hjemme. Pleiebehovet er for stort. 33-åringen er lam, trenger hjelp til å spise og gå på do, og det meste imellom.

Da Mahmoud og Dana kom til Norge sommeren 2009, var hun gravid med deres første barn. I Palestina hadde Mahmoud eget firma som laget baderomsutstyr i glassfiber. I Norge jobbet han med vasking og transport.

— Han var en bra mann og en god pappa. Han lekte med ungene, jobbet, fisket, elsket å svømme, sier konen.

Mahmoud er alvorlig og varig skadet, med «vesentlig forringet livskvalitet», som det står i dommen.

Konen har likevel et håp om i hvert fall å få ham hjem igjen en gang.

— Ja, det tror jeg. Men jeg får ham jo aldri helt tilbake.

LENKET: Etter ulykken vil Mahmoud for alltid være avhengig av rullestol. Kollisjonen i mai 2011 snudde opp ned på livet til hele familien.
ØRJAN DEISZ