— Jeg er som en elbil med dårlig batteri. Jeg har alt utstyret, men står en del i garasjen, sier hun og ler.

Magen er trøblete og energien går på lavbluss, men hun har bestemt seg for å fokusere på alt som er bra i livet. Selv om giardia-infeksjonen ikke har sluppet taket, ti år etter at hun ble syk av kommunens drikkevann.

Halvparten plaget i 2010

Slik er det for mange av de 1252 som fikk påvist infeksjonen.

Halvparten av dem som testet positivt for Giardia i 2004, hadde helseplager seks år etter, viser en kartlegging som er gjort av forskere ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

Vel en tredel hadde irritabel tarm, mens nesten like mange slet med kronisk utmattelse. Hver femte hadde begge deler.

Hvor syke de er varierer, ifølge Kurt Hanevik, forsker ved Klinisk institutt.

— Har snakker vi om hele spekteret, fra mageknip to-tre ganger i måneden til de som er så dårlige at de er arbeidsufør, sier Hanevik.

Mest bedring blant unge

Syv prosent av giardia-pasientene hadde i 2010 så store mageproblemer at det hemmer daglige gjøremål.

Kartleggingen av giardia-ofrene er gjort i to omganger. Først i 2007, så i 2010. Nå er forskerne ferdig med å analysere materialet og har publisert studien i nettutgaven til Clinical Infectious Diseases.

Sammenlignet med 2010 var det i 2007 enda flere som slet med mageplager og kronisk tretthet.

— Vi ser særlig bedring blant de yngre pasientene i aldersgruppen 20 til 40 år, sier Hanevik.

Enestående utbrudd

Giardia-utbruddet i Bergen er eneste av sitt slag i Norge. Over 1200 mennesker fikk påvist Giardia etter at parasitten ble spredd gjennom drikkevannet fra Svartediket.

Forskergruppen i Bergen er de første som har dokumentert at giardia-infeksjon kan gi kronisk utmattelse i ettertid.

— Hva kan dere si om utsiktene for dem som fortsatt er syke?

— Vi har ikke grunnlag for å si noe sikkert. Canada har en befolkningsgruppe som fikk mageplager etter et lignende utbrudd to år før oss. Studier derfra tyder på at nedgangen i mageplager fortsetter, men at det går sent, sier Hanevik.

— Hva er årsaken til at helseplagene blir så langvarige for noen av de smittede?

— Vi vet egentlig ikke hvorfor noen får kroniske tarmplager og andre ikke. En teori er at tarmen ikke klarer å roe seg ned igjen, men blir hengende i en lavgradig betennelse, sier Hanevik og legger til at gruppen planlegger en ny oppfølgingsstudie av disse pasientene.

Aldri frisk igjen?

Pasienten har flere ganger fått høre at hun kanskje aldri blir bra. Hun har nå passert 50 år.

— Det kan se ut som at jo eldre man er, jo mindre sannsynlig er det at man blir helt frisk, sier hun.

Hun jobbet hos DNB i Lars Hilles gate og ble høyst sannsynlig smittet gjennom drikkevannet på jobb. Hun gikk lenge med mageplager før en bekjent som er lege, oppfordret henne til å sjekke seg for Giardia.

— Jeg hadde ikke tid til å være syk og ba om den korte og harde kuren. Da den ikke virket, tok jeg to til. Jeg gikk på jobb og holdt kundemøter. Unnskyldte meg og sprang på toalettet, forteller hun.

Etter hvert kjente hun seg utslitt og ble etter noen måneder sykmeldt.

— Da sov jeg 19 timer i døgnet og hadde minimalt med energi, men ønsket likevel å gjøre noe nyttig. En dag ryddet jeg inn i oppvaskmaskinen, den neste tømte jeg den.

Siden har hun aldri vært tilbake i full jobb og er nå uføretrygdet.

— Jeg vil si at energinivået mitt er på en tredjedel av mitt gamle jeg. Men jeg har bestemt meg for at selv om jeg er syk, skal det i minst mulig grad prege familiens liv. Jeg vil ikke si at i 2004 fikk jeg Giardia og det var slutten.