De ansatte i Bergen Hjemmetjenester føler de har fått et nytt liv etter at prøveordning med seks timers dag startet.

— Vi er glade alle sammen. En reduksjon fra 7,5 time til seks timers dag har endret hele tilværelsen vår, sier hjemmehjelper Marit Bergesen.

Hun merker at også omgivelser, og dem som får hjelp, reagerer på at gleden og overskuddet er bedre hos hjemmehjelperne.

— Å yte god hjemmehjelp er tungt arbeid, og reduksjonen i arbeidstid innebærer at vi føler at vi nå har fått livet tilbake også etter at arbeidsdagen er slutt. Jeg merker det på kolleger, og det har raskt gitt seg utslag i mindre sykefravær. Nå klarer vi arbeidsdagen langt bedre, sier Bergesen, som i tillegg til å arbeide i felten er hovedtillitsvalgt.

Kamp for å få prøve

Også direktør Sølvi Sørebø og styreleder Geir Kaland er glade for at forsøket er i gang.

— Vi måtte kjempe litt for å få anledning til å prøve dette som et tiltak for å bedre arbeidsmiljø og få ned sykefravær. Byrådet sa først ja under forutsetning av at vi fikk statlige midler. De fikk vi ikke, og er glade for at vi senere også fikk bred politisk støtte selv uten statlig midler. Selvsagt er det for tidlig å konkludere med noe som helst etter at forsøket startet i mai.

— Men, det gledelige er responsen det har fått hos de ansatte. De første tre månedene har vi registrert at sykdomsfraværet ble halvert til i underkant av 11 prosent. Det mest gledelige er at det er langtidsfraværet som har fått størst effekt. Fra 18 prosent ned til åtte. Det er viktig å se at tiltaket innebærer at folk nå føler de kan klare å stå i jobb, er begge enige om.

Konkurransefortrinn

Sørebø ser det også som et klart konkurransefortrinn i forhold til kampen om arbeidskraften i tiden fremover.

— I forbindelse med innføringen økte vi bemanningen med 28 nye årsverk. Først fikk dem som ønsket å øke deltidsstillinger anledning til det, så ansatte vi bevisst i hovedsak yngre nye medarbeidere. Det gjør at vi har fått gjennomsnittsalderen ned fra 58 til 49 år, sier Sørebø.

Når det snakkes om sekstimersdag er det ofte begrunnet med forventet økt produksjon i de timene det arbeides. Det kan ikke oppnås slik hjemmehjelperne jobber. Hver enkelt bruker er tildelt en viss tid.

— For oss er det snakk om arbeidsmiljø, trivsel, opprettholde kvaliteten på tjenesten og den punktligheten som vi i dag har overfor brukerne våre - i tillegg til å få ned sykefraværet, sier styreleder Geir Kaland.

Prislapp fem millioner

— Det har en prislapp på rundt fem millioner kroner i året for oss. Ser vi på hva redusert sykefravær sparer folketrygd og samfunnet, så tror jeg vi vil finne ut at det er en lav pris i forhold til hensynet til de ansatte og den innsatsen de gjør, sier Kaland, som er klar over at de har lagt hodet litt på blokken i denne saken, og at forsøket vil bli fulgt med argusøyne.

Kaland vil ikke spekulere i hva det økonomiske resultatet til slutt blir.

Lillebø, Jan M.