På grusveien mellom Stoltzen og Fløyen ligger en speilblank oase. En turgåer stopper opp og ser utover tjernet, før hun smetter ned Skredderdalen om kapp med Mulelven. Det er denne ruten svært mange som går opp Stoltzen velger ned igjen.

— Det er jo en perle, sier Karl H. Olsen i Bergen Turlag, som har passert det vesle tjernet jevnlig i mer enn femti år.

Blir til myr

Men nå er det i ferd med å gro igjen. BT har sammenlignet flyfoto fra 1951 til i dag, og regnet ut at halve tjernet har forsvunnet på seksti år. Sakte, men sikkert blir det til myr. Naturlig nok, ifølge fjellforvalter Jan Robert Brandsdal i Bergen kommune.

— Det er kommet betydelig mer vegetasjon på Byfjellene siden 1950-tallet. I og med at Nedrediket ligger i en dalbunn, får det mye næringsstoffer fra vegetasjonen rundt, sier Brandsdal.

Elven fra Storediket fører med seg næring til plantene i diket. Når plantene dør, legger de seg på bunnen, og gir næring til nye planter.

— I starten tar det litt tid, men jo mer det gror igjen, desto mer akselererer veksten. Til slutt blir det myr, sier Brandsdal.

Naturlig prosess

Olsen i turlaget ser helst at det ikke skjer.

— Jeg synes det er viktig å bevare det som det er, vi vil ha et Nedrediket i fremtiden og. Jeg regner med kommunen vil ta grep hvis det er sånn at det holder på å gro igjen, sier han.

Men kommunen har ingen planer om det.

— Disse små tjernene har en naturlig gjengroing over tid. Det er en naturlig prosess, så vi har ingen tiltak mot det, sier Brandsdal.

- Tiltak ingen hensikt

Å gripe inn, ville tvert imot forstyrre den naturlige balansen, mener han.

— Vi måtte ha gått inn med maskiner og gravd det dypere. Da ville det ikke vært en naturlig tjern lenger, sier han.

Det eneste stedet kommunen har grepet inn for å hindre gjengroing, er det litt større Skomakerdiket rett ovenfor toppen av Fløibanen.

— Der ønsker vi å ha aktivitet, og har ryddet vannplanter. Men i mindre tjern, som ingen bruker, har det ingen hensikt, sier Brandsdal.

Savner sauer

Generelt er Byfjellene blitt mye mindre fremkommelige de siste femti årene.

— Det er ingen tvil om at det gror igjen, og det vil det fortsette å gjøre. Hvis man skulle klare å holde tritt, måtte trykket fra beitedyr være mye høyere enn i dag, sier fjellforvalteren.

Mellom 800 og 1000 sauer slippes ut i Byfjellene hvert år, betraktelig færre enn før. Bergen kommune har valgt ut noen strategiske punkter hvor de prøver å holde gjengroingen i sjakk.

Skogbrann ett alternativ

Men hvis forholdene generelt skal bedres, må det kraftigere lut til. En kontrollert skogbrann er ett av alternativene.

— Det kunne vært utført på Byfjellene, men det har ikke vært vurdert, sier Brandsdal.

Klimaendringene spiller også en rolle når stiene gror igjen. Varmere vær gir bedre vekstforhold for både ønsket og uønsket vegetasjon.

— De to komponentene virker samtidig, men foreløpig tror jeg fraværet av beitedyr spiller størst rolle, sier forsker Anne E. Bjune ved Bjerknes Centre for Climate Research.

Synspunkter på saken? Si din mening her.

IMAG1563.jpg
GERHARD FLAATEN