Dette er noen av enkeltopplysningene i det omfattende materialet som nå er utarbeidet gjennom kartlegging av det biologiske mangfoldet i Bergen kommune.

Alle landets kommuner skal i løpet av 2003 ha gjennomført en kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold. Med økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet, og etter en metode utviklet av Direktoratet for naturforvaltning, har Grønn avdeling i Bergen kommune gjennomført en slik kartlegging.

Det er utarbeidet en rapport om dette som behandles i politiske organer i kommunen. Et viktig mål er at dataene skal bli brukt både i kommunens interne saksbehandling og av andre som har behov for slike data. Materialet skal blant annet gjøres tilgjengelig for allmennheten og skolene

Botanikeren Bjørn Moe har vært engasjert til å foreta kartleggingen. Totalt har han registrert 98 områder — fordelt på 23 ulike naturtyper - som er viktige for biologisk mangfold i Bergen.

11 truede arter

Moe har registrert 11 såkalte rødlistede botaniske arter - det vil si arter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller er utsatt for betydelig reduksjon.

Det er registrert totalt 351 arter av karplanter innenfor byfjellsgrensen. Bergen er rik på edelskog. Det er funnet 21 områder med slik skog med varmekjære løvtrær som ask, alm, eik, hassel, lind, bøk, svartor og spisslønn. Lønn er i sterk spredning og er en trussel mot edelløvskogen. Av gammel furuskog er det 6 i Bergen — blant annet i Kanadaskogen og på Hjortland.

Innenfor kommunegrensen er det registrert 7 brannfelt. Selv om lyng- og skogbranner kan gjøre økonomisk skade, er slike branner ikke skadelig for naturen. Tvert om skjer det en økologisk fornyelse i brannfelt.

Bergen har en lang kystlinje mot sjøen, men det er bare funnet en sone som utgjør kyst- og strandlandskap. Det som tidligere var strandsone, er gjennom mange år utsatt for en massiv nedbygging.

Mye triviell myr

Det er mye myr i Bergen, men det meste er triviell myr sett fra et økologisk synspunkt. Av kuriositeter som er avdekket i kartleggingen, er at det finnes dvergbjørk i Åsane og på Byfjellene. Dette er en art som ikke er vanlig i ytre strøk av Vestlandet.

Den sterke nedbygging av jordbruket i Bergen gir grunn til bekymring. Denne utviklingen vil føre til store endringer i vegetasjonen mange steder i kommunen.

Bergen har stor variasjon av naturtyper. Bykommunen består av 486 km2 og de er fordelt på 465 km2 landareal og 21 km2 vannareal. Fordelt på arealtyper, er det 190 km2 skog i Bergen, 147 km2 fjell og annet areal, 70 km2 tettbebyggelse og industri, 48 km2 dyrket mark og kulturmark, 21 km2 vann og 10 km2 myr.

Skal følges opp

Disse tallene vil endre seg med årene. Skogarealet vil øke ettersom åpen mark gror til fordi husdyr ikke lenger vil beite i utmarken. Skogen vil rykke frem -skoggrensen går høyere til fjells når temperaturen stiger som følge av klimaendringene. Gjengroing og nedbygging vil få mest dramatiske konsekvenser for arealet av dyrket mark og kulturmark (beiter, utslåtter og liknende).

Byråden for Miljø, byutvikling, og tekniske tjenester, Nils Arild Johnsen mener det er viktig å fortsette kartleggingen av biologisk mangfold der data er mangelfulle. Han presiserer at slik dokumentasjon vil være nyttig ved enhver utbygging. Det foreslås å følge opp med kartlegging av vilt, ferskvannsmiljø, marint miljø, rødlistearter og en fortsettelse av kartleggingen av naturtyper. Saken ble behandlet med positivt vedtak i byrådet i går.

EDELSKOG: Smøråslia er ett av de mange områdene i Bergen bevokst med edelskog. ALLE FOTO: BJØRN MOE