Hvitkalking av Håkonshallen ville trolig oppleves som et visuelt sjokk av bergenserne. Men tanken er tenkt hos Riksantikvaren — selv om den ikke er aktuell nå ý og hvit kalkpuss ville være i pakt med middelalderens tradisjoner.

Oppussing for flere millioner kroner er i gang på Utstein kloster utenfor Stavanger. I Riksantikvarens regi kalkes klosterets gråsteinsmurer hvite, noe som har vakt sterke reaksjoner hos lokalbefolkningen.

Det er i den forbindelse førstekonsulent Morten Stige hos Riksantikvaren har uttalt i et intervju med Aftenposten at murverkskonservering kan medføre hvit kalkpuss også for Håkonshallen i Bergen og erkebispegården i Trondheim. Men han legger til at Riksantikvaren for tiden ikke har slike planer for disse to anleggene.

Fuktproblemer på Utstein

Avdelingsdirektør Sjur Helseth hos Riksantikvaren utdyper dette overfor Bergens Tidende: Riksantikvaren har absolutt ikke slike planer for Håkonshallen! For Utstein kloster var forholdet det at store fuktproblemer i murverket måtte løses, og da har man grepet tilbake til den gamle løsningen med kalkpuss. Men ingenting tilsier at dette er aktuelt for Håkonshallen.

Likevel: det er faktisk bare i forbindelse med etterkrigstidens restaurering at Håkonshallen har stått med sine grå steinmurer upusset og alle bygningsspor i murverket synlige, slik dagens bergensere er vant til å se den, med sitt preg av det vi forbinder med middelalder.

Hvit kalkpuss og grå sement

— Håkonshallen har ganske sikkert hatt hvit kalkpuss i middelalderen, for dette har vært en sammenhengende tradisjon. Da har det vært snakk om en pusskappe som stadig måtte fornyes. Fra den bygningsmessige restaureringen i årene 1880-95 og frem til eksplosjonskatastrofen i 1944 med store skader på hallen, sto den med grå sementpuss, sier antikvar og bygningshistoriker Hans-Emil Lidén, som er ekspert på middelalderens steinarkitektur.

Han forklarer at man i denne perioden hadde stor tro på sementpuss i stedet for kalkpuss. Men sementpussen viste seg å være litt for stiv, hard og uelastisk, slik at den ofte har sprukket opp og vist seg mindre tett enn forventet.

Ved eksplosjonen i 1944 skjedde det ingen utrasing av murverket i Håkonshallen, men murene var sterkt brannskadet. Under restaureringen etter krigen ble det diskutert å pusse murene innvendig, men prøver på dette falt ikke heldig ut.

— Det var også i samsvar med det rådende estetiske syn å la de innvendige murene stå upusset, og dette var også bakgrunnen for den tekstile utsmykningen Håkonshallen fikk, sier Lidén.

Murene forteller historie

Han mener arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer, som spilte en vesentlig rolle i gjenoppbyggingen av Håkonshallen i 1950-årene (og av en rekke andre middelalderanlegg), fikk gjennomslag hos Riksantikvaren for sitt syn på at middelaldermurverket utvendig skulle stå bart og upusset. Spor etter ombygginger og påbygginger skulle vise, slik at man i murverket kunne lese bygningshistorien. Og Håkonshallen står da som et lappverk av middelalderbygg og restaurering fra slutten av 1800-tallet.

Helt fra 1920-årene var det en tendens hos Riksantikvaren til å la middelalderens steinbygninger stå upusset, og man trodde fuging var tilstrekkelig beskyttelse mot fuktproblemer. Men nå griper man tilbake til hvit kalkpuss, som er mer elastisk enn sementpuss og lar murverket «puste» på en annen måte.

Det prøver man nå altså på Utstein kloster, og det har man også prøvet på Moster kirke, men der har kampen mot fuktighet som skader de gamle kalkmaleriene i interiøret vært forgjeves så langt, bemerker Lidén.

Ikke riktig kalkmørtel

-Det finnes også en svakhet i Riksantikvarens initiativer i dag. Man insisterer på at det blir brukt kalkmørtel til pussing av gammelt murverk, men uten at man er kommet til bunns i hvordan kalking ble gjort i middelalderen. Tydeligvis fantes det da en teknologi som er gått i glemmeboken, sier Lidén.

Han nevner stadige konfrontasjoner mellom Bergen kommune og Riksantikvaren om Stadsporten og det gamle rådhus, hvor man pusser med kalkmørtel etter Riksantikvarens anvisning - ettersom begge bygninger er fredet. Men resultatene har delvis vært uheldige, og kommunens teknikere har vært skeptiske.

GRÅSTEIN: Slik ser Håkonshallen ut i dag.