Den er så vakker når den blomstrer om våren – men når blomstringen er over, ser man hvor pjuskete mange av trærne er. Og selv om der fra tid til annen har vært foretatt nyplanting, er over 20 prosent av trærne borte.

Hva kan best gjøres? Da Fjellsiden Sør Velforening hadde bydelsgartner Tor Kristiansen som foredragsholder på et møte i fjor, kom nettopp dette spørsmålet opp.

Parkavdelingen nedlegger årlig et betydelig arbeid for å holde liv i alleen, men det ser ut som om rose-hagtorn i dagens situasjon (klima, trafikk, forurensning) ikke kan klare seg uten jevnlig sprøyting og annet «kunstig åndedrett».

Noe som er lite ønskelig ut fra miljøhensyn — stadig sprøyting går jo også utover området rundt trærne.

Velforeningen synes derfor, slik forholdene nå er, at det må være bedre å bestemme seg for nyplanting med mer robuste trær selv om de ikke har samme blomsterprakten som rose-hagtorn. «En grønn og frodig allé må være bedre enn til slutt ingen allé i det hele tatt,» skriver velforeningen i et brev til parkavdelingen i bydelen.

Grønn avdeling har tatt saken opp på nytt. Problemet er både alleens etter hvert høye alder, trafikkmiljøet og ikke minst rustsoppangrep, og avdelingen har også vurdert situasjonen slik at hele alleen etter hvert bør skiftes ut. Men ikke med nye hagtorn. Og helst ikke med lind heller – da vil alleen bli så «alminnelig».

Derimot har avdelingen tenkt på prydkirsebær - en sort som likner dem vi har ved Smålungeren - fordi det er viktig at det vellykkede inntrykket av alleen beholdes. Men trafikken (eller trafikkbestemmelser) kommer inn også her: Prydkirsebær vil ikke få tilstrekkelig høyde i forhold til kravet om fri høyde over veibanen. Grønn avdeling lover imidlertid velforeningen å ta ny kontakt med Hordaland vegkontor for å diskutere hva som er mulig å få til.