Slow Food har lenge vært et begrep. Den internasjonale Slow Food-bevegelsen oppsto i Italia på 1980-tallet, og var en reaksjon mot den amerikaniserte fast food-maten, dårlige råvarer, hurtig tempo og sviktende matkultur.



Italieneren Carlo Petrini (født 1949) ville skape en bevegelse for det motsatte: lokale råvarer, dyrket frem i sakte tempo, respekt for lokale mattradisjoner, gjerne økologisk og miljøvennlig.



Slow Food-bevegelsen begynte som en protestaksjon mot at McDonald’s ville åpne filial rett ved Spansketrappen i Roma.



Siden 80-tallet har Petrini skrevet bøker om Slow Food, vært en aktiv skribent i italienske aviser og tidsskrifter, og etablert University of Gastronomic Sciences. Bevegelsen har nå aktive grupper i over 130 land.



Motsats

Det nye er at Slow-bevegelsen er i ferd med å ta ordentlig tak i hagemiljøet.



Slow Gardening er tingen.



Det er på mange måter et urbant begrep, for hagen er kommet til byen.



Urban gardening eller Urban farming er en del av en global miljø- og hagetrend, med satsing på å handle lokalt for å forandre globalt, og ikke minst dyrke og spise lokale råvarer. Urban gardening avspeiles både i mote, mat og livsstil, og er på mange måter den rake motsatsen til «extreme makeovers» og kjappe løsninger.



Populært i Sverige

I Sverige er Slow Garden-bevegelsen toneangivende blant gartnere, hagebokforfattere, bloggere og andre opinionsdannere. På populære Kosters Trädgård underviser og praktiserer Helena og Stefan von Bothmer permakultur og økologi, og i Kosters trädgårdscafe serverer de kortreist Slow food.



Flere offentlig tilgjengelige hager henger seg på.



Lenger sør i Sverige, på Åbergs Trädgård i Ystad, er Slow Gardening selve hovedfilosofien. Langsommere tempo, avkobling og kreativitet står sentralt.



Det som dyrkes, er nære relasjoner til hagen og naturen.



Åbergs Trädgård og de tilhørende drivhusene er tilgjengelige for alle.



Veien, ikke målet

Nylig ble boken Slow Gardening oversatt til svensk med undertittelen Lustfyllda projekt för den medvetna odlaren.



Forfatteren Alys Fowler var tidligere journalist og skrev om hageliv i avisen The Guardian og laget hageprogrammer i BBC. Men en dag foran PC-en kom erkjennelsen, hun ville ikke lenger skrive om hvordan andre skulle grave i jorden. Hun ville grave og dyrke selv.



Hun utdannet seg til gartner på New York Botanical Gardens, og ble aktiv i Slow Garden-bevegelsen. Av det er det også blitt bok.



Og ut av karrièreskiftet kom en annen livsstil. Hun trappet ned og levde langsommere.



Hun skriver: Jeg spiser saktere, reiser langsommere, arbeider i hagen i et roligere tempo, og har minsket aktivitet på min bankkonto.



Hun mener Slow-bevegelsen gjør noe med selve livsanskuelsen:



"Slow Gardening gir, på samme måte som når man spiser langsomt, tid til å nyte opplevelsen. Det er veien, ikke målet, som er viktig", skriver hun i boken.