Spesielt i den verdensomspennende Challenge-serien, som er å betrakte som kappgjengernes svar på Diamond League i friidrett, har søftelendingen i Norna-Salhus sin klubbdrakt markert seg sterkt.

I fjor var han på pallen i tre av fire løp, og i år har han ledet verdensserien sammenlagt etter en knallstart på sesongen. Han vant det første stevnet i Portugal 10. april, der han utklasset regjerende europamester Yohan Diniz fra Frankrike. 1. mai fulgte han opp med annenplass i Sesto San Giovanni utenfor Milano, i stevnet der han skal ha avgitt den positive dopingprøven. Så reiste han på høydeopphold til Flagstaff i USA, før han 16. mai leverte det han selv har karakterisert som sin kanskje sterkeste internasjonale prestasjon; fjerdeplass i verdenscupen i Chihuahua i Mexico.

Der ble han bare slått av to kinesere og en russer i det han beskriver som en konkurranse <

I mesterskapssammenheng fikk han sitt store gjennombrudd i VM i Osaka i Japan i 2007, der han gikk inn til en overraskende femteplass på 50 km - på en distanse han til da ikke hadde satset noe videre på. Også i Beijing-OL i 2008 var han best på «feil distanse». 20-kilometeren har nemlig alltid vært hans hoveddistanse, og slik skulle det være i Barcelona-EM nå og. I Berlin-VM i fjor ble han nummer syv på den distansen, dog tredje beste europeer. På 5-milen brøt han etter magetrøbbel underveis.

— Det er på 20 kilometer at medalje-muligheten min er størst, og sesongen hittil har vist at medalje i EM er et realistisk mål å sikte mot, erklærte han i et intervju med BT 27. mai. Nå ser det ut som om den drømmen har gått i knas.