— Selv om du har mulighet til å velge kroppsøving som fordypning, tror jeg både lærere og elever vil tape på at gym forsvinner som obligatorisk fag, sier Wenæs, som går i fjerde klasse ved Lærerhøyskolen i Bergen.

I går presenterte Bergens Tidende en rapport fra Sosial- og Helsedepartementet der det kom frem at om lag 40 prosent av kroppsøvingslærerne ikke hadde formell utdanning.

På dagens lærerutdanning må studentene velge mellom heimkunnskap og kroppsøving (fem vektall).

Det er med andre ord fullt mulig å ta en fullverdig lærerutdannelse på fire år, uten å tilegne seg ett eneste studiepoeng i kroppsøving.

Fra høsten forsvinner kroppsøving som obligatorisk fag, men studentene kan fremdeles velge faget som fordypning.

— Ved at fordypning i kroppsøving blir frivillig, håper vi å få bedre skolerte og mer motiverte lærere, sier Helge Ole Bergesen, statssekretær i Undervisnings- og forskningsdepartementet.

Lav status som gymlærer

ý Kroppsøvingsfaget på lærerutdanningen er blitt kraftig redusert de siste årene. Fem usle vekttall er altfor lite dersom man skal undervise i gym. Jeg mener at en lærer med fem vekttall i gym, ikke er skikket til å undervise på ungdomsskolen. Faggrunnlaget blir altfor spinkelt. Kroppsøvingsfaget på lærerskolen er først og fremst rettet inn mot barnetrinnet, sier Torbjørn Kristiansen, leder for idrettsseksjonen ved Lærerhøyskolen i Bergen.

Lærerstudentene er enige.

— Jeg valgte kroppsøving fremfor heimkunnskap. Men jeg føler meg ikke skikket til å undervise i kroppsøving på ungdomsskolen, sier Brit Elin Dobbe.

— Vi lærer mest om lek og om hvordan barnekroppen utvikler seg. Vi er innom tema som svømming, friidrett, ski og skøyter. Men vi lærer langt fra nok til å bli gode gymlærere, mener Arild Solheim.

— Problemet er at gymnastikk ikke blir sett på som et viktig skolefag, slik som norsk og matte. Kroppsøving bør bli like viktig, skal vi få barn og unge i aktivitet igjen, sier Kristiansen.

— En gymlærer har ikke like høy status som en mattelærer. Gym blir sett på som en lett lærergjerning, men der tror jeg mange tar feil. Å være gymlærer i dag er krevende, da flere barn sliter med dårlig kondisjon og inaktivitet, tror Wenæs.

Studentene mener at lærerutdanningen bør legge større vekt på aktivitet i skolen.

— Ikke bare økt aktivitet i kroppsøvingstimene.

Som lærere bør vi bli flinkere til å dra elevene med oss ut, uansett fag. En naturfagtime i skogen er noe som bør gjøres langt oftere, mener Wenæs.

— En mattetime i naturen øker konsentrasjonen, tror Dobbe.

Gymlærere under tilsyn

Rapporten fra Helse- og sosialdirektoratet konkluderer at det må legges til rette for en betydelig kompetanseheving av lærere som underviser i kroppsøving.

I tillegg til forbedring av lærerutdanningen, anbefaler man kurs for allmennlærere i grunnskolen om fysisk aktivitet i uteskolen.

Dette for å bevisstgjøre lærerne om nødvendigheten av, og muligheten for, økt fysisk aktivitet i skolehverdagen.

Det bør også etableres etterutdanningstilbud for lærere der de får lære mer om tilrettelegging av trening for å bedre elevenes fysiske form, og der de lærer enkle testmetoder for å overvåke fysisk form. Rapporten foreslår også at det i alle kommuner etableres en tilsynsordning der spesialister regelmessig oppsøker skolene for å assistere lærerne i kroppsøving, og hjelpe dem i å videreutvikle sin undervisning.

IKKE NOK KROPPSØVING: - Med fem vekttall i kroppsøving i løpet av fire år føler jeg meg ikke særlig skikket til å undervise i gym på ungdomsskolen, sier lærerstudent Brit Elin Dobbe (24). F.v Morten Wenæs (32), Christian Aarestrup (25) og Arild Solheim (24).<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ