Du ser dem sikkert for deg. Møkkete guttepjokker med rakett i ræven og villskap i blikket. Pene småfrøkener med en moderlig hånd om babydukkene og søte drømmer om familielykke. Gutter og jenter i hver sin barnehageverden.

Men slik er det kanskje ikke lenger? Dagens smårollinger er nemlig ikke like bekymret for «gutte— og jentelus» som foreldregenerasjonen var, skal vi tro en observasjonsstudie Ingeborg Lødrup Kvalheim (75) har gjort i Rosetårnet barnehage i Bergen.

— For å si det litt omtrentlig: Guttene er blitt mer jentete og jentene mer guttete. Barna har fått mer felles interesser og leker mye mer på tvers av gamle kjønnsroller. Erting på grunn av kjønn forekommer nesten ikke lenger, konkluderer hun.

Overrasket

For 27 år siden kartla 75-åringen dagliglivet til barnehagebarn i Bergen. Prosjektet endte opp i en bok som har vært mye brukt i utdannelsen av norske førskolelærere. Konklusjonen den gang var krystallklar: Det meste som skjedde i leken var kjønnsavhengig. I syv av ti tilfeller lekte gutter og jenter hver for seg.

Guttene var mer utadvendte og voldsomme - og interesserte seg særlig for konstruksjonslek. Jentene opptrådte mye roligere, og leken deres kretset rundt familie, stell og menneskelige relasjoner.

— Guttene førte an i den fysiske leken, mens jenter helt tok kommandoen under familieleken. Guttene var mer manipulerende, mens jentene fokuserte på følelser, forklarer Ingeborg Lødrup Kvalheim.

Mindre slemme

I fjor tok hun opp forskertråden igjen, nå som pensjonist. 75-åringen ble svært overrasket over det som møtte henne i barnehagen. For nå lekte guttene og jentene sammen det meste av tiden. Og selv om den kjønnstypiske leken fremdeles eksisterte, var den langt fra like tydelig som før.

— Individuelle egenskaper som kreativitet og språkmektighet avgjorde hvem som påtok seg lederrollen, ikke kjønn, forteller Lødrup Kvalheim. - Maktspillet mellom barna var heller ikke så brutalt. For 27 år siden var trusler om avstraffelse mer vanlig.

- Tull og tøys

Store forandringer til tross - barnas glød og glede i leken er den samme.

— Fantasien og kreativiteten er like stor. Det er tull og tøys at barn er blitt passive og at de leker mindre, mener Lødrup Kvalheim.

— Men er det bare bra at kjønnsrollene blir mindre og mindre tydelige?

— Ja, er det ikke det? Jeg ble i hvert fall veldig positivt overrasket over det som møtte meg. I 1974 sa og gjorde barn ting som nesten sjokkerte meg. Barna i denne barnehagen var mindre slemme. Det forundret meg litt. Det hevdes jo at vi lever i en tid som blir tøffere og tøffere.

Lødrup Kvalheim understreker at seksåringene har forsvunnet fra barnehagen siden forrige undersøkelse. Kanskje gjør kjønnsforskjellene seg mer gjeldende i 1. klasse?

— Dessuten: Jeg har kun observert 20 barn denne gangen. Materialet kan være litt tynt. I tillegg jobber det mange menn i barnehagen jeg har undersøkt - det kan spille inn. Men jeg synes likevel trenden er tydelig, presiserer den tidligere lederen for førskoleutdanningen i Bergen.

- Veldig interessant

I fagmiljøet er man begeistret for Lødrup Kvalheims dugnadsforskning på fritiden. Ole Fredrik Lillemyr er dosent ved Høgskolen i Trondheim og en av dem som har jobbet mest med barn og lek her til lands. Han betegner funnene til Lødrup Kvalheim som veldig interessante og viktige for å forstå leken både i barnehage og skole.

— Dersom det er slik at kjønnsforskjellene er på vei bort, bør det få konsekvenser for hvordan vi legger forholdene til rette for barnas lek. I barnehagene har gutter og jenter ofte forskjellige lekekroker. Bidrar dette til en kunstig kjønnsdeling som barna tar med seg videre til skolen? undrer Lillemyr.

Maktkamp

Lektor Mia Thorell ved Linköpings Universitet i Sverige har skrevet doktoravhandling om barns lek. Hun er enig med Lødrup Kvalheim: Kjønnsforskjellene er blitt mindre.

— Forestillingen om snille, rolige jenter og bråkete, rampete gutter holder rett og slett ikke vann.

Den svenske barneforskeren har særlig fokusert på tilgivelse og hvordan maktspillet i leken fungerer.

— Guttene er fremdeles mer utagerende og deres maktkamp er derfor mest synlig. Maktspillet innad hos jentene kan imidlertid være like intenst selv om det foregår i roligere former, sier Thorell.

— Men jentene er fremdeles flinkest på følelser?

— Nja, ikke nødvendigvis. Det er ikke så stor forskjell på hvordan jenter og gutter uttrykker tilgivelse, for eksempel. Også guttene stryker hverandre over kinnet, trøster og viser stor omsorg.

CAMPINGLIV: Didem Øztas (5, t.v.), Leander Runessønn Aase (4) og Nicholas Zachariadis (4) i Rosetårnet barnehage nyter teltlivets klaustrofobiske gleder. Thea Marie Fjeldheim (3) titter forundret inn vinduet.
Foto: Vegar Valde