Nylig tok ha et oppgjør med myndighetenes siste antirøykekampanje. Overdrivelsene var unødvendige, mente han. Selv sluttet han ved nyttår. Det var enkelt. Helt til han kom på jobb etter fridagene. Til vår intervjuavtale kommer han litt sent, myser på journalistens røykpakke og fyrer løs:

— Hva? Røyker du rød Prince. Det der er ikke vanlig tobakk. Det er ren gift. Og dobbelt så mye tjære som fabrikken opplyser på pakningene.

— Og hvordan står det til med den røykfrie?

— Jeg trodde jeg skulle bli kvitt alt som het plager. Men tvert imot. En forkjølelse gikk over i drabelig bihulebetennelse. Og for sikkerhets skyld har jeg nå også fått et munnsår.

— Vi som røyker kan kanskje tenke at du får som fortjent ...

— Nå ja. Jeg har hørt om en lege som sa at storrøykere som er over en viss alder heller bør fortsette. Å slutte påfører kroppen så mye stress at det kan skade. Men disse småplagene mine går nok over.

— Og nå har du altså latt deg skremme av myndighetenes siste kampanje?

— Nei da. Hadde bestemt meg før den kom. En av fordelene med å slutte er forresten av du kan boltre deg mer på polet. Vi som liker vin kan bryte åttikronersgrensen stadig vekk. Hvor mange røyker du av disse?

— Å, det blir vel rundt tjue om dagen. Av og til mer, av og til mindre. Kanskje ...

Sparer 2000 i måneden

— Det betyr at du kunne fått et lønnstillegg på 1800 kroner netto i måneden. Brutto skulle det bli over 43.000 i høyere årslønn. Det klarer du nok ikke å få vristet ut av BT? Jeg regner selv med å spare 2000 kroner i måneden. Er et godt argument det.

— Du forsker på felter som gjør at du er vel kjent med trender. Innrøm nå at du har kastet deg på en trend, at du er røykfri fordi det skal være så kult ...

— I så fall hadde jeg sluttet lenge før. Såkalte trender kommer ofte fra California. Jeg skjønte hvor det bar da jeg jobbet i Los Angeles i 1987. Der var røyking «ut» og stort sett forbudt innendørs. Dessuten ble jeg fortalt at bart bare var noe for homser og politifolk. Og se nå her i landet, bart er helt ute - femten år etterpå. Det er bare trøndere som driver med slikt nå. Men trender er av flere slag. Det med bart er en motesak, mustasjer kan bli pop igjen. Sånn var det også med ordentlig kaffe. I Los Angeles var det livsfarlig i 1987, men sunt og pop tre-fire år seinere. Dette med røyking er mer dyptgående, det har med grunnleggende trekk i kulturutviklingen, kroppsforståelse og sånt, å gjøre. Spyttebakkene som sto over alt for hundre år siden kommer ikke tilbake. Det samme vil nok gjelde røykingen, den er også i ferd med å bli oppfattet som ekkel. Selv syns jeg ennå ofte fersk røyk lukter trivelig, men jeg skjønner stadig bedre hva de mener de som synes det motsatte. Mange røykere gjør det. Da går skikken mot slutten.

- Tyngre å jobbe uten røyk

— Jeg har hørt du mener arbeidet går tyngre?

— Røyking og arbeid henger sammen for meg. Epistlene jeg skriver i Dagens Næringsliv må jeg nå arbeide dobbelt så lenge med. Alt arbeid som medfører tenkning og skriving er blitt et slit.

— Så hvorfor slutte? Helseplager og tregere jobbing kan da ikke være noe å trakte etter? Er det tre-fire ekstra år som pleiepasient du ønsker deg?

— Nei. Det er vel heller noen ekstra år i brukbar form med min lille datter på tre år og barnebarnet på fem. De siste årene kjente jeg meg dum og dårlig etter opp til 30 sigaretter om dagen i harde skriveperioder. Ellers stresset det meg at det stadig blir vanskeligere å få gjort denne røykingen, bare det å finne et sted der det går an er jo et mas. Og alt du må huske hvis du skal ut. Har du tatt med nok røyk? Er lighteren på plass? Og vi vet jo at det ikke er sunt. Jeg har heller ikke noe ønske om å være et dårlig eksempel for avkommet. Jeg har allerede to voksne døtre som røyker ...

— Så den egentlige grunnen var?

— Røykestopp er for meg knyttet til dødsbevissthet. Når man har passert femti, tror man ikke lenger at man er udødelig. Røyking hører ungdommen til. Det er lettere å slutte når vi kommer i den alderen at døden ikke lenger virker så fjern.

Mer kjent i eget hjem

— Hva er de største fordelene?

— Jeg røykte kun på arbeidsrommet mitt hjemme og satt der altså ikke bare for å arbeide. Nå har jeg tatt i bruk mer av leiligheten. Det er hyggelig å bli litt mer kjent i sitt eget hjem. Og så er det fint med mer oksygen rundt om i kroppen.

— Og ulempene?

— For meg er det verst i oppjagete jobbsituasjoner. Å tenke og skrive skarpt og raskt uten røyk er vanskelig. Svært vanskelig. Og jeg kjenner flere som har sluttet som sier at de er blitt mindre produktive. Det er et faktum at nikotin stimulerer hjernen, gir et lite kick - og dessuten forebygger Alzheimer. Men sigarettene inneholder jo mye annet svineri som skader kroppen. Jeg eksperimenterer med å bruke musikk til arbeidet. Musikk en kan nyte i bitte små pauser uten helt å avbryte konsentrasjonen, og som en lett ignorerer når en faktisk skriver. Sviskemusikk fra en eller annen nettradio, for eksempel.

Morsomme og nevrotiske

— Hvordan var den første tiden som røykfri? Mye abstinens?

— Det var helt problemfritt, til jeg begynte på jobb etter nyttårshelgen. Jeg slet med et foredrag en hel uke. Skulle snakke på en sosiologikonferanse på Lillehammer. Jeg utsatte reisen lengst mulig, to dager. Likevel ble jeg ikke ferdig, men måtte skrive videre på Gardermoen og på toget til Lillehammer. Da jeg gikk på talerstolen, var ennå ikke slutten ferdig. Den måtte jeg improvisere. Nifse greier.

— Hva er det som gjør oss så hekta, tror du?

— Avhengighet av tobakk er en form for narkomani. Begrunnelsene for å fortsette stoffbruken likner. Som eks-røyker har jeg stor forståelse for at narkomane savner dop når de er uten. Jeg savner også sigarettene mine. Samtidig er det dette som gir følelsen av frigjøring når en slutter: Jeg er ikke narkoman lenger!

— Trives du med å ha blitt så prektig?

— Nei. Dette er jo litt av problemet. Røyking knytter seg til identiteten din. Jeg har jo merket at de som røyker eller har røykt har en tendens til å være litt mer morsomme, litt mer nevrotiske, litt mer følsomme og litt mer kreative enn de som aldri har fyrt opp en røyk ... Det blir som med oss som liker vin og har gode erfaringer med fest og alkohol. Vi klarer ikke helt å tro på det når avholdsfolk forteller oss at det er like gøy og godt uten alkohol. Det er ikke til å komme fra at livet får små høydepunkt når man tar seg en sigarett hist og pist. Det er jo utrolig hvordan sigarettene kan virke på mange måter. De er en del av en fest. De kan trøste når du er deprimert. Eller du kan lage deg en egen hyggestund når som helst og hvor som helst. Der det kan røykes da.

Kameraten sprakk

— Er du stolt over å ha klart å slutte? Og hoverer du litt over oss som fortsatt holder på?

— Nei, jeg hoverer ikke. Men jeg føler en viss glede over at det gikk så pass greit denne gangen, jeg har prøvd før. Og jeg er glad for at jeg aldri mer skal måtte sitte i røykerom på flyplassene.

— Synes jeg hører en viss medynk her?

— Jeg har en venn som holdt opp i to og et halvt år. Men så ble han tatt med ut på byen av et par dårlige kamerater. Han ble budt røyk, tok imot og ble knalldårlig. For første gang siden tidlig ungdom spydde han etter en fest. Det første han gjorde morgenen etter var å kjøpe røyk. I gang igjen. Han sprakk akkurat som en avvent heroinist. Jeg syns synd på heroinister. Og på de forhutlede, grå ansiktene ved utendørs askebegre i regn og blåst.

Nei til skremselskampanje

— Du har vært kritisk til myndighetenes kampanjer?

— Ja. Jeg tror på saklig korrekt opplysning om skadevirkninger, ikke på skremselspropaganda. Holdningen til røykerne må også reflektere at man tror dem når de sier at det er noen positive trekk ved røyking - stimulans, hygge og trøst. Det som har vært altfor lite fremme, er gleden ved å frigjøre seg fra narkotikaavhengighet, ved ta kontrollen over tid, kropp og økonomi tilbake fra tobakken. Dette oppfatter jeg som et hovedpoeng i Allen Carrs populære og effektive røykesluttbok, «Endelig - ikke-røyker!». Det som virkelig vil redusere røykingen i Norge, er en endring i hva røyking betyr for folk. Røyking får etter hvert et taperstempel, det blir tegn på dumhet. I USA assosieres det med «ressurssvakhet», og det er på vei her også.

— Men du kan jo tas til inntekt for at skremselskampanjen har vært en suksess?

— Den er en suksess fordi røyking er satt på dagsordenen. Det kan bety at noen flere har sluttet. Men det kunne vært gjort på andre måter og nedgangen kommer uansett. Askebegrene slår følge med spyttebakkene.

<b>FRIGJØRENDE:</b> Medieprofessor Jostein Gripsrud har frigjort seg fra sigarettene. Det er mange grunner til det. Men den siste antirøykekampanjen er definitivt IKKE en grunn. FOTO: HELGE SUNDE