Gustav har vært i mer eller mindre full jobb i 75 år. Det er dobbelt så mye som de fleste av oss orker. Istedenfor å få dobbelt så mye pensjon som oss, blir han belønnet med minstepensjon.

Uten å være helt klar over det, er Gustav Sigbjørn Johnsens drømmemann. Den tidligere finansministeren skal til høsten legge fram et svært arbeid om når vi i fremtiden bør pensjonere oss, og hva vi da skal få å leve av. Denne endringen ventes å bli den desidert viktigste økonomiske reformen i Norge på mange år.

Mens gjennomsnittsnordmannen nå pensjonerer seg når han er 58,6 år, har Gustav ennå ikke tenkt tanken på å tre ut av lønnet arbeid.

Vedkappere og skillingsboller

Bosskjøreren tar imot oss på fergekaien på Varaldsøy. Det er hit ned til containerne på kaien han kjører søppelet, før det fraktes videre til Eldøyane på Stord. Kaien er i det hele tatt sentrum for de 400 på Varaldsøy. Her ligger Varaldsøy Sparebank som har åpent to dager i uken. Det er der Gustav har lånt pengene til bossbilen.

Her ligger også Nærmat-butikken som selger alt fra vedkappere og mobiltelefonladere til skillingsboller og blomster.

Lite å skrive om

At en 88-åring fremdeles kjører boss for det interkommunale renovasjonselskapet, synes han er lite å skrive om. Det er da så mye annet fint å skrive om på vakre Varaldsøy i Hardangerfjorden. Men hvis vi i BT absolutt vil være med og se hvordan han lemper grå bossekker, så får nå det bare være avisens ubegripelige valg.

Det er torsdag som er bossdag på Varaldsøy. Ruten har Gustav kjørt siden 1975, da denne delen av Kvinnherad begynte å hente bosset hjemme hos folk.

De første grå sekkene står klare i veigrøften i nærheten av kirken. Den lille, spenstige bosskjøreren løfter sekkene som de skulle være luft.

Ble for gammel for støtte

Vi passerer bedehus på den ene siden av veien og ungdomshus på den andre. Også på Varaldsøy er de to husene blitt brukt som sterke symboler på veivalg mellom himmel og helvete.

Det er mange velstelte småbruk langs bossruten, men neppe mange som lever av grøden.

Det ble også vanskelig for Gustav for 18 år siden. Da tok de fra han driftstilskuddet som melkeprodusent. Han var blitt for gammel. Han hadde passert 70 år.

Sigbjørn Johnsens politiske forgjengere mente han nå hadde stått lenge nok i arbeidslivet, og at han i hvertfall fikk komme seg ut av landbruket.

— Eg hadde egentleg trengt driftstilskotet for å halda gard og grunn ved like. No vil dei visst ta tilskotet vekk frå alle småbruk, og snart vil dei pengesterke få lov å kjøpa alt opp te' ferieplassa.

Gustav er ikke begeistret og skulle gjerne justert utviklingen aldri så lite. Med litt tilskudd til drift av småbruk ville samfunnet fortsatt få nyslåtte bøer og velholdte bygder. En del kunne fortsatt kombinert småbruksdrift med annet arbeid og mange flere unger ville vokse opp med hudyr rundt seg.

Hordene snart på vei

Selv har Gustav aldri i sitt liv vært arbeidsledig. Han har stort sett gjort det som Sigbjørn Johnsen og andre finansministere ønsket at han skulle gjøre. Nå er Johnsen livredd for de horder av pensjonister som snart tramper inn i Folketrygden og forsyner seg. Det blir bare så utrolig mange av dem. I 2030 vil de være over en million, 360 000 flere enn i dag. Og ingen av dem vil være som Gustav. Snart stempler de ut midt i livet, og stadig færre nøyer seg med minstepensjon.

Komme skjæra i forkjøpet

Veiene på Varaldsøy er smale og svingete, men det går likevel unna med en splitter ny Toyota Hilux med firehjulstrekk. Gustav er som bussjåføren opptatt av å holde ruten.

— Bossekkane kan ikkje verta ståande for lenge. Då hakka skjæra hol i sekkane og reise med bosset.

Av alle mulige rare ting som Sigbjørn Johnsen og andre politikere har funnet på gjennom årene er skikkelig søppelhåndtering noe av det beste de har funnet på, mener Naterstad.

- Kasta alt på sjø'dn

— I gamle daga so kasta dei på sjø'dn og elve da so ikkje kunne brennast. Da såg ikkje ut langs elve. Problemet i dag e' vel at for mykje vert kasta.

Bossjåføren er av og til sjokkert over fine ting som folk kvitter seg med.

— Eg har ikkje lov te' å ta med meg noke heim sjølv om andre har kasta da. Du veit da e' regla for slikt og. Hadde eg hatt lov kunne eg sikkert gjort da stort som skraphandlar.

Gustav ler hjertelig.

Multimennesket

Han har ikke bare vært bosskjører og bonde. Gustav har i yngre år vært bygningsarbeider og jobbet på anlegg. «Et fleksibelt multimenneske som har tilpasset seg ulike strukturendringer i næringslivet». Slik ville nok Sigbjørns økonomer beskrevet han.

For å få flere til å bli litt mer lik Gustav vil Johnsen og hans økonomer gjøre det mer lønnsomt å stå lenger i arbeidslivet. Det betyr mer arbeid og mindre pensjon. Selv ikke oljefondet er nok til å demme opp mot den virkelige eldrebølgen.

Luthers kattekismus

For Gustav er det annerledes. Det er ikke økonomiske gulrøtter som har styrt livet hans. Det har vært styrt av ansvarsfølelse, arbeidsmoral og en viss tro på at den Gud har gir et embete følger han også opp med litt forstand.

Vi er ferdige med bossrunden og tilbake i stuen til Gustav. Her finner han frem sin viktigste skolebok og viser oss. Det er en meget velbrukt utgave av Luthers lille kattekismus fra 1889, med forklaring. Han innser at boken nok har en begrenset verdi som lærebok i dag.

— Men det står ting her som godt kunne vore meir synleg i samfunnet i dag.

SPLITTER NY: På 70 og 80 tallet hentet Gustav bosset med traktor og tilhenger. Tidligere i vinter slo han til og kjøpte splitter ny bossbil, en Toyota Hilux med 4-hjulstrekk.<br/>Foto: FRED IVAR KLEMETSEN