Det nye toppleder-systemet, som byrådet vil gjennomføre, gjør at kommunen blir litt mer lik det private næringsliv, der bonus og fallskjermer florerer.

Samtlige kommunaldirektører, bydelsdirektører pluss direktøren for Bergen Parkeringsselskap, kommuneadvokaten, kemneren og brannsjefen får et klekkelig lønnstillegg i år.

— Må vise seg verdig

Til gjengjeld inngår de en avtale om at innsatsen deres skal måles. Oppnår de målene som er satt, kan de få opptil 15 prosents personlig tillegg på lønnen fra 1. mai neste år.

De som ikke lykkes, må til gjengjeld finne seg i å bli omplassert. I så fall forsvinner det personlige tillegget.

— De må vise seg verdig lønnstillegg, understreker byråd Nils Arild Johnsen, som mener kommunen med den nye ordningen har fått et mer ryddig forhold til topplederne, med mulighet for å stille større krav.

Kommunaldirektørene har i år fått tilbud om 12 prosents lønnsøkning. De fleste går opp fra 500.000 til 560.000 kroner. Dette blir basislønnen. Personlige tillegg kommer på toppen.

Forsvarer tilbudet

Årets lønnsoppgjør i kommunal sektor blir omtalt som gullkantet med en ramme på 6,05 prosent. Lønnsoppgjøret blir trukket frem som en forklaring på krisen i kommuneøkonomien.

Topplederne i Bergen kommune er tilbudt det doble.

Johnsen forsvarer lønnstilbudet med at kommunaldirektørene ikke fikk noe ved fjorårets oppgjør.

— Økningen på 12 prosent er ikke mer enn hva resten av de kommuneansatte har oppnådd i samme periode, sier Nils Arild Johnsen.

Kommunaldirektørene er i tillegg stilt i utsikt et personlig tillegg fra mai neste år på opptil 84.000 kroner.

Den eneste som har avvist å gå inn på den nye toppleder-ordningen er finansdirektør Per Kristian Knutsen. Knutsen oppnådde 700.000 i lønn da han kom fra det private næringsliv. Lønnstilbudet til ham er 10.000. Men Knutsens motstand skyldes ordningen, ikke det beskjedne lønnstillegget, sier Johnsen.

Krav: Budsjettdisiplin

De fleste topplederne er ferdig med sine kontraktsforhandlinger. Nå gjenstår kommunaldirektørene. Disse skal forhandle direkte med sin byråd. Nilsen har nå laget en mal for hvilke krav byrådene bør stille.

Hvilke krav stiller man så i en virksomhet som på mange måter er det motsatte av en privat bedrift? Bedriften skal tjene penger, kommunen skal bruke dem.

— Arbeidsmiljø, sykefravær, produksjonsmål, vilje til å gjennomføre medarbeidersamtaler. Vi kommer til å legge stor vekt på slike forhold. Og budsjettdisiplin.

— Mandag vedtar bystyret å kutte over 100 millioner i kommunens budsjett. Er det ikke et paradoks at de som er flinkest til å kutte, kan ha utsikt til de største lønnstilleggene?

— Det kan du si, men som i det private næringsliv handler det ofte om å kunne kutte riktig. Får tingene til å fungere likevel, sier Nils Arild Johnsen.