— Ja, vi snakker helt åpenbart om et kjærlighetsforhold. For Gullfjellet er mer enn bare et fjell. Det er et landskap. Et naturområde man kan bli så glad i at det fungerer som en magnet - i alle fall på meg.

ENTUSIAST: Alfred Unnelands (innfelt) kjærlighet til Gullfjellet er sterkere enn de fleste kan forestille seg.
ARKIV

Alfred Unneland har bare en fem minutters kjøretur fra hjemmet sitt og opp til Osavatnet, som er hans og mange andres innfallsport til turer i det romslige fjellriket.Faglederen fra Unnelandsneset i Arna er opptatt av å beskrive mangfoldet i fjellheimen han skimter fra hjemmet sitt.

— Gullfjellstoppen, Kofta og Søre Gullfjellstoppen utgjør det vi kaller Gullfjellstriangelet. Legger vi til Austlifjellet, har vi Gullfjellskvartetten - en fantastisk dagstur for dem som vil prøve seg. Men en kjapp tur til Redningshytten er heller ikke å forakte.

Det startet med sauene

— Hvorfor føler du så sterk dragning mot Gullfjellet?

— Oppvokst på gård her på Unneland, og med sauer i dyreholdet, var det naturlig nok faste innslag å sende sauene til fjells om våren og hente dem ned igjen på høstparten. Jeg var ikke gamle karen første gang jeg fikk lov til å være medhjelper. Siden er det blitt tusenvis at fjellturer.

— Hvilke følelser settes i sving når du vandrer av gårde?

— I tillegg til selve fjellet og de flotte naturopplevelsene, lades batteriene mine. Jeg får påfyll av energi til nytte i jobben min og ellers i dagliglivet, sier ektemannen, faren og bestefaren.

Turer med hodelykt

Vinteren er Unnelands favorittårstid.

— Alle årstider har sin sjarm, men skiturer både i dagslys og på kveldstid tar kaken.

— I mørket om kvelden?

— Ja, det går helt fint med en god hodelykt. Men du skal selvfølgelig være kjent der du ferdes, jeg har alltid GPS-en med meg på kveldsturer og i dårlig vær.

— Er skisesongen i gang?

— For min del startet den fredag for snart to uker sider. Da la jeg kveldsturen opp til Redningshytten, dagen etter var jeg på Austlifjellet og søndagen var jeg tilbake til Redningshytten fordi det var for ruskete vær til å gå andre steder.

Lang offpiste-erfaring

Friskusen, som til daglig jobber med ungdommer på Slåtthaug videregående, har for lengst slått seg på offpiste (kjøring ned fjellsider i løssnø). Forrige mandag kveld var 63-åringens fjerde dag på rad med ski på bena.

— Da gikk jeg opp på Austlifjellet og kjørte nedover på nydelig pudderføre. Det er en ufattelig følelse, som å hoppe nedover på en trampoline.

Ifølge fjellentusiasten blir denne formen for skiopplevelse mer og mer vanlig også på Gullfjellet.

— Det er stadig flere ungdommer som boltrer seg nedover fjellsiden på kveldstid.

Den siste, den beste

For en del år siden var det konkurranse to år på rad om hvem som hadde flest turer til Redningshytten i løpet av året. Alfred Unneland vant begge årene.

— Det ble heldigvis slutt på denne konkurranseformen. Man skal ikke utsette seg for farefull turgåing bare for å vinne en pris.

— Er kjærligheten til Gullfjellet på stigende kurs, eller?

— Om det er mulig, setter jeg faktisk mer og mer pris på hver eneste tur jeg går nå. Det er ofte slik at den siste turen er den beste, og så vet vi jo aldri hvor lenge bena holder.

— Hva er ønsket for denne vinteren?

— En god, gammeldags snøvinter! Jeg gleder meg allerede til mai - når snøen fremdeles ligger og vårsolen dukker opp bak fjelltoppene.