— Kom igjen jenter! Tempo, tempo, tempo. Pass the ball!

Vadmyra-trener Stig Blindheim forsøker å vekke morgentrette tenåringer som kanskje gjerne skulle ha sovet et par timer til.

I stedet står de på rekke og rad, to og to, og slår innsidepasninger til hverandre på klubbens kunstgressbane i Loddefjord.

16 ugandiske jenter fra småjentelaget Bring Children er for tiden på bergensbesøk. Her skal de trene seg opp til sommerens store eventyr, fotballturneringen Norway Cup, som innledes neste helg.

Dette er niende gang at Vadmyra er verter for jentelaget fra Uganda.

Jentene har til felles at de bor på samme barnehjem, vel halvannen times kjøretur fra hovedstaden Kampala i Uganda.

Barnehjemmet er drevet av stiftelsen Bring Children From Streets, som har sitt sete i Bergen.

— For oss som klubb er det en berikelse å ha dem på besøk her, og jeg tror de storkoser seg. Jeg tror også det gir våre jenter et litt annet perspektiv på livet, sier Blindheim, som er leder for jentefotballen i FK Vadmyra.

Kulturkollisjon

— Good save! Well done, roper Vadmyra-treneren.

Den hengslete, ugandiske keeperjenten smiler stolt over tilbakemeldingen. Det knallharde skuddet fra lagvenninnen var godt plassert, men keeperen varter opp med en god, gammeldags feberredning.

Treningen har gått over fra litt monotone pasningsøvelser til en spillsekvens som gir rom for tekniske finesser. De afrikanske jentene virker å ha basisferdighetene i orden.

- Merker du stor forskjell på norsk og ugandisk jentefotball?

— Absolutt. Disse jentene er veldig sterke og raske, og én mot én er de betydelig bedre teknisk enn gjennomsnittet av norske jentespillere. Samtidig har de mye å gå på når det gjelder organisering. Det er noe vi prøver å lære dem mer om, få satt det hele i system, sier Blindheim.

Han har selv besøkt barnehjemmet i Uganda. Det samme har flere av spillerne på Vadmyras småjentelag.

— For dem oppstår det nok en skikkelig kulturkollisjon å komme hit, hvor vi har en helt annen levestandard. For oss er det viktig å skape en god opplevelse, samtidig som vi gjør det vi kan for å unngå at det blir en nedtur for dem å komme hjem, sier Blindheim.

Regjerende mestere

Namusisi Brendah (13) og Naluyimba Esther (12) var med på laget som gikk helt til topps i fjorårets turnering. I år er de tilbake. Oppskriften på suksess er enkel.

— Vi må være bestemte i alt vi gjør på banen og holde fokus, sier eldstejenten.

- Hva er målet i år, da?

— Vi skal ta hjem pokalen i år også, sier en selvsikker Brendah.

Hjemme i Uganda spiller hun fotball to ganger om dagen. Hele året. Bare avbrutt av skole og måltider. Hjemme spiller de på en hullete gressbane, og jentene må titt og ofte avbryte treningene for å jage vekk kyr. Stort sett har de kun én fotball til rådighet.

I fjor vant de like godt alle kampene sine i Norway Cup, med småpene 53–0 i målforskjell. Da det første laget fra barnehjemmet deltok i 2004, vant de ikke en eneste kamp.

En eneste lang solskinnshistorie, mener Stig Blindheim.

— Utviklingen har vært enorm siden vi begynte arbeidet vårt der nede. Vi har greid å utvikle ikke bare gode fotballspillere, men også gode trenere og ledere, sier Vadmyra-treneren.

LANG, LANG, REKKE: Namusisi Brendah (13) leder småjentelagene fra Vadmyra IL og Bring Children i oppvarming før trening. Barnehjemsjenter fra Uganda har de siste åtte årene besøkt Bergen.
Vegar Valde