TOR KRISTIANSEN

— Vestlendingene har i steiner og fjell et lite eventyr rett utenfor stuedøren sin, påpeker førsteamanuensis Øystein J. Jansen i samtale med Bergens Tidende. Han tror mange ikke er klar over hvilke verdier vi omgir oss med.

Gulltest

Som museumslektor med stein som spesialfelt ved Bergen Museums naturhistoriske samlinger har byens gode steinspesialist i mange år stått på for å åpne folks øyne for steinenes hemmeligheter. I dag avslører han hvordan vi kan teste at noe vi tror er gull, virkelig er ekte vare.

Gull finnes på Vestlandet, men folk strever med å skille gull og svovelkis fra hverandre. Amatører har kommet med flere tusen kilo svovelkis til museet for å få det vurdert, men bare med noen få kilo stein med innslag av gull.

Testen består i å ta en liten bit av steinen og banke på den. Svovelkis er et hardt materiale som smuldrer og blir til svart pulver, mens gull er mykt og blir en tynn plate. Testen er så enkel at folk flest selv kan foreta den.

— Mange kommer litt hemmelighetsfulle med sine steiner, forteller Øystein J. Jansen som gjerne veileder folk og setter stor pris på at folk kommer til museet med sine steiner. Museets fine steinsamling er nettopp basert på innleverte steiner. Her er stor variasjon i steinsorter fra Vestlandet.

En ny dimensjon

Alle samler på steiner, særlig når de er på ferie et eller annet sted. Samlingen ved Bergen Museum fascinerer ikke minst barn. Jansen tror at det å se virkelige ting gir noe mer.

— Hva har det gitt deg å arbeide med stein?

— En tur i naturen får en ny dimensjon. Jeg forstår bedre hvordan landskapene er formet gjennom millioner av år, sier Øystein J. Jansen. Kjapt forklarer han hvorfor Bergensdalen med myke steinsorter er blitt slik den er, mens fjellene med harde steinsorter er blitt stående. Med sine ulike strukturer påstår han at steiner kan snakke.