Dermed kan han tilfreds skuffe innpå kaker, snitter og det som ellers måtte by seg når fødselsdagen i dag skal feires, vel vitende om at de gode resultatene hviler godt på hans nå 60 år gamle skuldre.

Inn fra sidelinjen

Han kom til kinoen i 1979, fra kommunens kulturavdeling til stilling som filmkonsulent. Overføringen skapte en viss røre, for Sandvik hadde aldri utmerket seg som filmkjenner eller nerd.

— Avisene skrev med en viss forundring om kontormannen som kom inn fra sideværelset. Det var jo mange som ville ha en slik jobb, og i dag stiller kandidatene med tung utdannelse i ryggen.

Så ble han soussjef.

— En staselig tittel, syntes jeg. Med den i ryggen kunne jeg gjøre hva jeg ville.

For 12 år siden kom tilbudet han ikke kunne avslå. Og for dem som måtte kjenne misunnelsen gnage: Nei, å være kinodirektør innebærer ikke å se film hele dagen. Til det har han egne folk.

Advarer mot gjensyn

— Når du jobber på kino, blir det å vurdere film noe annet enn når du ser film som vanlig publikummer. Da handler det om målgrupper, markedsføring og salstørrelse. For å nyte film må jeg gå på kino sammen med noen. Det gjør jeg av og til.

— Hva er dine kriterier for god film?

— At den berører deg på en eller annen måte. De filmene jeg har satt pris på, har gjerne fortalt en fengslende historie.

— Eksempelvis?

— Film oppleves der og da og farges ut fra hvordan du har det, hvem du er sammen med, stemningen i salen. Mange ivrer for å skaffe dvd-kopi av filmer som har gjort inntrykk. Det advarer jeg sterkt mot. Ti år seinere er det lett å bli skuffet. Men som svar på spørsmålet: «Gjøkeredet», som jeg så sammen med min mor, Hasse Alfredsson og Tage Danielsons «Den enfoldige morderen» - jeg var hvit i trynet etterpå, og «Cabaret».

— Men kinodirektøren er kanskje mer interessert i penger enn i film?

— Det er i alle fall sånn at kinodrift er mye mer enn film. Filmen er viktigst, men butikken må gå rundt.

Eldre herre på kafé

— I intervjuet da du fylte 50 okket du deg over alt du ikke lenger kunne gjøre. Som å gå på kafé!? Er du kommet over bøygen?

— Jeg går på kafé av og til, men ikke så ofte som før. Men jeg reiser en del, blant annet har jeg gleden av å være i Paris et par ganger i året, og da kan jeg love deg at jeg sitter på kafé!

— Andre selvpålagte aldersbegrensninger?

— Nei, nå ser jeg mer på hva jeg bør gjøre mer av. Lever jeg, kommer jo også den dagen da jeg går ut herfra for siste gang. Da må jeg ha noe å ta meg til. Denne jobben er til tider mer en livsstil, da blir også overgangen til pensjonisttilværelsen vanskelig. Men jeg har kjøpt hus på Radøy. Å sitte i en båt der ute er noe av det jeg skal gjøre mer i årene fremover.

— Hvordan skal dagen feires?

— Det er planlagt noe på huset her som jeg ikke har fått innsikt i. Som medlem av «Den gode hensigt» inviterer jeg mannlige venner til middag og kjegleslag. Den familiære feiringen er utsatt til sønnen, hans kone og fem barn kommer hjem fra Kanariøyene, hvor de for tiden bor.

Da gjenstår det bare å si: Gratulerer med dagen!

Nilsen, Arne