KRISTINE HOLMELID

— Når så mye av kompetansen pensjoneres, får Norge et problem med å videreføre den oppbygde kunnskapen, sier prosjektdirektør Paal Alme i Norges forskningsråd.

Ansatte over 50 år fyller nå 55 prosent av undervisnings- og forskerstillingene ved norske universiteter og høyskoler. 18 prosent er over 60 år.

Det viser ferske tall fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) som omfatter til sammen 33 institusjoner.

- Kan ikke konkurrere

Når mange forskere går av med pensjon om ti-femten år, forsvinner mye av toppekspertisen. Problemet er at for få yngre kommer etter: Bare 16 prosent er under 40 år, viser tallene fra NSD.

Flere fag sliter med å skaffe etterfølgere. Odontologi og en del realfag er blant dem som strever mest. Store deler av universitetssektoren har samme problemet.

— Vi har problemer med å skaffe nok fagfolk, det gjelder i hele Norden. Vi kan ikke konkurrere med arbeidsmarkedet utenfor universitetene, sier instituttstyrer Kristin Klock ved Odontologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

— Vi må erstatte mange, på få år. Når vi må fylle skoene til de beste vi har, vil det merkes, sier Lars Halvorsen, leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).

- Ensrettet forskning

Et annet problem er at den skjeve alderssammensetningen hos fagfolkene kan gjøre forskningen mer ensrettet, mener stipendiatene.

— Når store deler av de ansatte har studert og arbeidet sammen i en lang periode, risikerer man en faglig ensretting, sier Lars Halvorsen.

Han mener Norge ikke satser nok på forskning. EU-landene bruker 2,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning og utvikling, målet er 3 prosent. Norge bruker 1,7 prosent, men det uttalte målet er på komme opp på EU-nivå.

Usikker levevei

— Men den praktiske politikken viser at forskning er en salderingspost som ofte er gjenstand for betydelige kutt for å få statsbudsjetter i havn, sier Halvorsen.

Usikre arbeidsforhold og dårligere lønnsforhold enn i andre bransjer skremmer en del fra en akademisk karriere.

— Å være forsker innebærer lang vei til fast jobb. Det er en usikker karrierevei, sier Kolbjørn Hagen, leder for Forskerforbundet.

Kortvarige engasjementer er vanlig.

— Etter hovedfag eller mastergrad følger tre eller fire år i en stipendiatstilling. Så følger gjerne en post-doc-stilling i to år, og kanskje enda noen år i midlertidige prosjektstillinger før en fast ansettelse er innen rekkevidde. Denne usikkerheten er ikke attraktiv for folk i en alder da det er vanlig å etablere seg, sier Lars Halvorsen.