TOR LEIF PEDERSEN

I disse dager får Statens forurensningstilsyn (SFT) oversendt forslag fra Kystverket om et stort vitenskapelig prosjekt om det tyske ubåtvraket utenfor Fedje. Vraket av den tyske ubåten «U864» har skapt bekymring fordi det er mer enn klare indikasjoner på at det befinner seg store mengder kvikksølv i vraket, og at kvikksølvet lekker ut i grunnen rundt ubåtvraket.

Beredskapsdirektør Tor Christian Sletner i Kystverket sier til Bergens Tidende:

— Til nå er det foretatt noen få enkle prøver som har vist tegn på at det er forurensninger i grunnen rundt vraket. Disse funnene er så alvorlige at vi ønsker å vite mer om hvilken forurensningsfare ubåtvraket utgjør, sier han.

- Må stå i forhold

— Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har levert oss et forslag til program for en slik vitenskapelig undersøkelse, forteller Sletner. - Dette forslaget er oversendt SFT. Sammen med SFT vil vi utarbeide et prosjekt. Det vil bli sendt ut på anbud. Flere interessenter ønsker å kunne utføre de vitenskapelige undersøkelsene, sier Sletner.

— Når vi har fått miljøanalysene som viser hvilken risiko ubåtvraket utgjør, vil Kystverket og SFT avgjøre om det er nødvendig å gjøre noe med vraket og i tilfelle hva. Den økonomiske innsatsen som må til for å fjerne en eventuell forurensningskilde, må stå i forhold til miljørisikoen som foreligger, sier Sletner.

Vil være sikre

— Mange mener at det foreligger nok opplysninger til at noe bør gjøres omgående for å hindre en miljøkatastrofe?

— Et slikt standpunkt kan jeg forestå. Men vi er opptatt av at vi må ha vitenskapelig grunnlag for en beslutning, enten vi kommer til at vi må gjøre noe med vraket eller vi avgjør at det kan bli liggende som i dag. Prosjektet vi nå vil gjennomføre, skjer fordi vi vil forsikre oss om at vi kjenner miljørisikoen vraket utgjør og hva som bør gjøres med det. Vi må vurdere en slik sak steg for steg, sier Sletner.

— Når kan dere ha en konklusjon klar?

— I løpet av senhøsten, før jul, skal vi ha klar en konklusjon og en anbefaling om hva vi mener bør skje med vraket av «U864». Til syvende og sist er det Fiskeridepartementet og eventuelt Stortinget som må avgjøre dette spørsmålet, sier Sletner.

30 farlig vrak langs kysten

— Det ligger 2300 skipsvrak på havbunnen langs norskekysten. De fleste stammer fra siste verdenskrig. I prinsippet skal skipsvrakene bli liggende dersom de ikke representerer en fare for miljøet eller er til hinder for skipstrafikken. Det er laget en vurdering av om disse vrakene utgjør en fare. Rundt 30 av vrakene gjør det. De fleste av dem ligger i Nord-Norge og i Skagerrak. Vraket av «U864» var ikke blant disse 30. Først i fjor vår ble vi klar over dette ubåtvraket. Sannsynligvis må saken om hva som bør skje med vraket av «U864» ses i sammenheng med behovet for å gjøre noe med de 30 andre vrakene langs kysten vår, sier Tor Christian Sletner.