I 2003 var kostnadene for sikkerhetskontroll av passasjerer og bagasje på 220 millioner kroner. Avinors prognoser viser at beløpet vil stige til 820 millioner kroner innen utgangen av dette året. Regningen betaler du som flypassasjer gjennom den såkalte security-avgiften.

— Security-avgiften ble innført 1. juni 2004, og skal dekke alle kostnader knyttet til kontroll av passasjerer og bagasje. 1. juli i år heves den fra 40 til 52 kroner, forteller Ove Narvesen, kommunikasjonsdirektør i Avinor.

De små koster dyrt

Security-avgiften som skal dekke regningen på 820 millioner kroner er kostbasert. Det vil si at Avinor ikke skal tjene penger på den. De fakturerer flyselskapene som så legger til avgiften på billettprisen vi betaler.

Fordi sikkerhetskostnadene har økt raskere enn avgiften sitter Avinor med et underskudd på 112 millioner kroner knyttet til sikkerhetstiltak.

— Dette regner vi med å tjene inn igjen på sikt, sier Ove Narvesen.

Nasjonalt var kapringsforsøket i 2004 på Kato Air-flyet fra Narvik til Bodø en viktig grunn til at beredskapen ble styrket også på de mindre flyplassene.

— På de fire store flyplassene Gardermoen, Flesland, Værnes og Sola koster sikkerhetstiltakene i snitt 50 kroner pr. passasjer. Men på de små og mellomstore flyplassene koster det fort mange ganger mer, fastslår kommunikasjonsdirektøren.

Centiliterkontroll

I takt med at sikkerhetstiltakene er blitt stadig mer omfattende og fantasifulle har antallet sikkerhetsvakter økt med tre hundre prosent på fire år.

I 2003 jobbet det totalt 508 i fulltidsstillinger som sikkerhetsvakter på norske flyplasser, i dag er antallet 1498 personer.

— På Flesland hadde vi 36 sikkerhetsvakter i 2003, i dag er vi 135. I tillegg til dem passasjerene møter, er det mange som arbeider i kulissene, blant annet gjennomlyser vi all bagasje som sendes, forteller Lasse Solberg, ansvarlig for sikkerhet på Flesland.

I kjølvannet av anslaget på World Trade Center har sikkerhetskontrollene kommet ned på centiliternivå, og plastposeprodusenter har fått et nytt marked etter at væskedirektivet ble innført i fjor.

I samme periode har flyprisene falt og stadig flere får råd til å reise mer. Dette igjen øker presset gjennom skanningsmaskinene på norske flyplasser.

Til tross for mange ansatte, er det ofte kø foran slusene på Flesland.

— Vi er ikke fornøyde med at vi noen ganger plager kundene med kø. Men jeg tror ikke løsningen er å ansette flere, vi må heller bruke ressursene bedre, påpeker Dag Jarle Aksnes, lufthavnsjef på Flesland.

Går som planlagt

Tirsdag la Avinor frem sin virksomhetsplan for perioden 2007 til 2009. På grunn av nye sikkerhetskrav og kapasitetsutfordringer må Avinor legge seg på et rekordhøyt investeringsnivå de neste to årene. Det betyr økte kostnader og tøffere prioriteringer.

Lufthavnsjef Dag Jarle Aksnes forsikrer likevel at utbyggingene på Flesland vil gå som planlagt.

— Det er veldig viktig at vi får gjennomført utbyggingene så snart som mulig for å møte den økte trafikken. Det er tross alt de fire store flyplassene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger som bærer underskuddet på de mindre flyplassene, sier han.

Avinor overfører cirka en milliard kroner i året til såkalte ikke-lønnsomme flyplasser i regionene. Dette underskuddet er ventet å øke i årene som kommer.

Jan M. Lillebø
Jan M. Lillebø