1. mars 1941 var Harald Henriksen bare så vidt fylt 16 år. Da sto han på kaien i Henningsvær og så at allierte barkasser seilte inn på havnen og soldater hoppet i land.

ØIVIND ASK

Alle var bevæpnet, og de begynte straks å plassere sprengstoff i fabrikkbygninger og maskiner. Det var noe helt uvirkelig da den ene bygningen etter den andre ble sprengt i luften. Snart begynte kommandosoldatene å hoppe om bord igjen. En av de engelske offiserene tømte en sekk med sjokolade på kaien, før han forsvant. De norske offiserene holdt seg i bakgrunnen.

Da strømmet mange norske fiskere og arbeidere til barkassene og hoppet om bord., de ville slutte seg til den norske styrkene i England. Harald Henriksen ble avvist, han var for ung.

De offisielle britiske rapportene forteller at alle mål ble nådd. 18 bedrifter ødelagt, 19.000 skipstonn senket. 314 frivillige med til England.

Fryktelig hevn

To dager etterpå kom tyske soldater til Henningsvær. Da fikk folk i det fredelige fiskeværet sitt andre sjokk.

Nå fikk folk virkelig oppdage hvor maktesløs befolkningen er mot en hevngjerrig og hensynsløs okkupasjonsmakt. Uten nøling begynte arrestasjonene. De nærmeste pårørende til alle unge menn som var dratt til England ble brakt til forhør. Deretter ble husene deres satt fyr på. En onkel og en fetter av Harald Henriksen ble tatt som gissel. Begge døde noen dager etter at de ble sluppet ut i 1943. Alt dette, og mer til forteller Harald Henriksen i boken «Murmanskkonvoiene. Mennesker i et arktisk krigsdrama» på Orion forlag..

Boken forteller den dramatiske historien til de mange tusen sjøfolkene som seilte i konvoiene fra USA til Murmansk. Den bygger på det omfattende materialet som var grunnlaget for dokumentarserien om Murmansk-konvoiene, der Harald Henriksen var prosjektansvarlig. Serien ble vist på tv første gang i 2001. Også gentlemen

Boken er svært grundig, og gir en glimrende oversikt over de fleste aspekter rundt og om konvoifarten. Han har lett frem norske sjøforklaringer, det er gjort intervjuer med mannskap som overlevde torpederinger. Det viser seg at tyske ubåtmannskaper generelt handlet i samsvar med internasjonale vedtekter, og mange tyske mannskap viste medmenneskelig omtanke og ga hjelp til det senkete mannskapet, som jo var fienden.